Rundt tall - gibort!

Mamma har strikket klær til nissene. Nissebestefar var ikke til stede da bildet ble tatt.

For kort tid siden ble jeg oppmerksom på at bloggen har rundet 100 følgere via google! Wow - hundre personer som følger med på hva jeg driver med her inne. Og det er bare google-følgerne. Det finnes jo flere måter å følge bloggen på... Også jeg som helst liker å være litt anonym ;) Jaja, når besøkstelleren i tillegg viser over 76 000 sidevisninger, så må det nesten være lov å bli litt smigret - eller hur?!

Bildet under er fra 2007

Jeg startet bloggen mest for å ha et arkiv over hva jeg har strikket og hvilke erfaringer jeg har hatt med garntype, størrelser, garnforbruk og lignende. Jeg begynte nemlig med papirversjonen av et slikt arkiv, men det tok meg ikke lang tid å forstå at det var upraktisk. I tillegg hadde jeg lyst at venner og slektninger som bodde langt unna kunne se hva jeg strikket. Og vips, så var bloggen født!

Bildet under er fra 2008

Arkivdelen er fortsatt aktivt i bruk, jeg søker stadig opp tidligere prosjekter. Hvor mange masker var passelig til en 4-åring? Hvilket garn brukte jeg? Hvordan var oppskriften? For en systematiker som meg er det ypperlig å ha en viss oversikt.

Bildet under er fra 2009

Sakte, men sikkert har folk fra fjern og nær funnet veien inn hit og jeg får stadig hyggelige kommentarer på innleggene mine. Dette er noe jeg setter svært stor pris på! Jeg leser hver eneste kommentar jeg får, og jeg gleder meg over at andre lar seg inspirere av det jeg holder på med. Inspirasjon fra andre blogger er blitt veldig viktig for meg og det er gøy å se at det går andre veien også.

Bildet under er fra 2010

Jeg er faktisk overveldet over alt det positive som eksisterer i håndarbeids-Blogglandia. Her er det flust av hyggelige og positive mennesker som løfter hverandre opp. Vi kommer med gode råd når andre har utfordringer, og er er bare fine ord å lese rundt omkring. De som ikke har noe pent å si, holder ordene for seg selv. Det liker jeg! Jeg føler også at jeg "kjenner" flere av de som leser bloggen min, selv om jeg aldri har møtt noen av dem i virkeligheten. Det er ganske utrolig, men slik er det bare! Vi drar ikke hjem til hverandre, men vi har et innblikk i hva som skjer i hverandres sofakroker likevel ;)

Bildet under er fra 2010

Jeg har aldri stresset med bloggingen, det er noe jeg gjør når jeg har tid og overskudd til det. Jeg skriver ofte innlegg en stund før de publiseres. Har jeg hektiske uker står bloggen nederst på prioriteringslista, selv om pinnene går jevnt og trutt her hjemme. Det er kanskje derfor jeg trives med dette - det er bare kos. Jeg har også lært mye i løpet av disse årene; ikke bare har jeg utviklet meg innen strikkingen, men jeg har også lært litt om fotografering. Det vises forhåpentligvis på bildene i dette innlegget ;)

Bildet under er fra 2011

Det ble mange ord her, og flere av dere skjønner sikkert hvor jeg vil! Jeg har lyst til å gi en takk til dere fine der ute som følger med på meg og mitt. Takken får dere skriftlig her og nå, men jeg vil også gi en mer håndfast takk til de som ønsker å være med på det! Hva jeg trekker ut og hvor mange det blir, har jeg ikke bestemt meg for enda.

Bildet under er fra 2012

Legg inn en kommentar på dette innlegget innen jula ringes inn 24. des kl 17 , jeg utvider fristen og sier innen 31. des (jeg går nemlig ut fra at det er flere enn meg som knapt har besøkt bloggverdenen hittil i jula, og at det vil bli mer tid til det utover i jula). Jeg vil trekke ut en eller flere som får en liten oppmerksomhet. Ekstra gøy er det hvis du sir noe om hvordan og når du oppdaget bloggen min :) Jeg setter pris på at trekningen blir mellom de som er her inne jevnlig - at det ikke er noen som bare ramler innom for å teste vinnerlykken som trekker det lengste strået. Bare en oppfordring ;)