På bildet sitter tante gudmor sin lille pøbel i full konsentrasjon med strikketøyet mitt. Etter å ha sett tanta si sitte slik dag ut og dag inn i flere måneder, ble han stadig mer interessert i hva jeg holdt på med og hvor langt jeg var kommet siden sist. "Hva strikker du nå da, tante?" ble etter hvert en godt brukt frase. Han lurte ofte på om jeg ikke snart ble ferdig, om hvorfor jeg synes garn og pinner er så utrolig gøy å holde på med og om denne strikkingen var vanskelig. En dag kom spørsmålet "kan jeg få prøve?" på banen. Ganske utrolig spør du meg, siden gutten bare er 7 1/2 år gammel. Jeg lot han få prøve, og resultatet ble som ventet. Noen masker færre, litt stramt, litt slakt og litt tråd her og der - men tante sin gutt var likevel veldig fornøyd med å ha prøvd! Og jeg selv var ikke mindre fornøyd med å ha lært gudsønnen denne viktige kulturarven :p Lillebror på 5 1/2 ville selvfølgelig også prøve, men han fant fort ut at biler og playstation var mye kulere enn dette tåpelige strikketøyet.
Noen uker senere ville storebror prøve igjen. Han mente han kunne dette nå, nemlig! "Ja, særlig", tenkte jeg, og var forberedt på enda en runde med opprekking etterpå. MEN dette måtte jeg bare bite i meg, for denne gangen klarte han å knekke koden! Han strikket faktisk omkring 50 masker uten feil, og nesten helt uten hjelp! "Jøss", sa jeg, "tenk når du går i 3.klasse og håndarbeidslæreren ser at du allerede har lært dette, DA tror jeg hun blir så forfjamset at hun ramler av stolen!" Min lille trønderpøbel ble med ett rettere i ryggen og smilet bredte seg i det lille ansiktet - selvtilliten steg nok noen hakk. Han hoppet ned fra stolen, festet blikket på gulvet og sa litt sjenert: "Æ ble litt svett av herre, æ..."
Dette ble gitt som en en sommergave til broren min og kona hans, som takk for at jeg har fått bo hos dem hele sommeren. Her ser dere det ferdige produkt:
Ja det e utrulig ka guttan våres får med sæ av lærdom fra tanta! Tusen takk for flott gave :-)
SvarSlettKlem og lykke te med videre produksjon!