Jeg har fått inn mange ulike forslag til navn på symaskinen min! Jeg kom med noen forslag selv, og disse fikk vel omtrent hver sin stemme - i tillegg dukket de klingende navnene Symaskinen, Jan Ove og Børsa opp, pluss noen "litt mindre pene navn" som (heldigvis) dukker opp også hos andre syere der ute. Det beste forslaget jeg fikk var nok fra Maria, som sa hun kom til å kalle sin fremtidige symaskin for SYnøve! Det var riktignok bare én "n", men så hadde hun heller ikke sett at hun traff meget godt med sitt navneforslag ;)
MEN! Jeg har faktisk rørt sy(nnøve)maskinen siden sist! Jeg passet på å pakke den frem mens mamma var på besøk, og med god veiledning og en viss mengde nytt utstyr ble resultatet slett ikke så verst! Gøy var det også, kanskje fordi jeg følte en viss mengde mestring :) Baksiden av smekken er gjenbruk av tanteguttenes utslitte ullundertøy, og skal i sitt nye liv sørge for at en siklende småttis ikke blir våt og kald på brystet.
Pappa bidro med å slå fast trykknappene, men etter noen testrunder med "åpne/lukke" (ikke helt på høyde med IKEA akkurat, men man må jo teste produktet før det kan godkjennes) ser jeg at det lett kan gå hull på ullstoffet akkurat der trykknappen sitter. Så da spør jeg dere syersker - nybegynnere og erfarne - hvordan løser vi dette?? En eller annen form for forsterkning må nok til, men hva er best?
Mønster: Marmelade design
