"Legg opp x antall masker, øk så og så mange hver x´ende cm..." - vips så vokser strikketøyet helt av seg selv, mens du selv er opptatt med å telle, øke, skifte pinne og alt mulig annet spennende.
Så kommer du til det punktet hvor 2 bein har vokst seg lange nok, og disse skal settes inn på én rundpinne. Det er etter dette at du virkelig får kjenne på tålmodigheten. "Strikk frem og tilbake til arb måler 31 cm målt fra skrittet". Hyyl! Frem og tilbake! 31! Har du attpåtil valgt å strikke noe som er stripete, og bare tanken på en symmetriødeleggende rumpeøkning får perfeksjonisten i deg til å skrike høyt innvenndig, slik at det beste bare er å hoppe over det som i utgangspunktet kunne gjøre arbeidet litt mer spennende ved å stykke opp den endeløse ferden mot 31 cm - da har du virkelig gravd din egen grav!
Dette har altså jeg begitt meg ut på, men nå har jeg endelig nådd milepælen! 31 cm er nådd! Herfra kan jeg surfe på bølgen av 2 søte små armer og en raglanfelling - rundt og rundt, mens arbeidet vokser helt av seg selv! Lykke :)
Tolmodighetstest? :p
SvarSlettFantastisk fin blogg du har fådd deg! :)
Yes, den største hittil!!
SvarSlettTakk for det :)
ane eg at denne he tenkt seg en tur t Jæren på sikt?? eg glede meg - og sette stor pris på at du gidde!
SvarSlettHeeelt korrekt snuppa mi, den har meldt flytting til Jæren! :) Koselig å høre at du sett pris på det - det sett æ pris på! :)
SvarSlett