Livstegn

Jeg har ikke sluttet å blogge.
Og nei, jeg er heller ikke lei av det.
Jeg har ikke mistet verken strikkepinner eller garn,
og det er ikke noe i veien med pc-en heller.

Fakta er at det kun er én ting som hindrer meg i å drive med mine hobbysysler, og det er noe som foregår omtrent 2 ganger i året. Det er et lite ord bare, 7 bokstaver i alt. Det som er så rare med dette ordet, er at det er både positivt og negativt ladd, og er et ord som sier utrolig mye. Når det er unnagjort føles det som regel ganske godt, men i tiden før er det stikk motsatt. Dette ordet har makt, og det tar fra meg muligheten til å sitte henslengt i sofaen og bare la pinnene gå, uten at jeg får dårlig samvittighet for det. Hold deg fast - her kommer det: EKSAMEN.. Brr..

Dette lille ordet er blant annet ladet med slit, sinne, frustrasjon, utmattelse og irritasjon, men også med mestringsfølelse, læring og glede. I hvert fall når det hele er over. Og i mitt tilfelle er det faktisk ganske snart over! Grunnen til at jeg sitter her i sofaen i dag, er fordi jeg kun har én liten en igjen. Jeg har gjort unna alle de andre, og er meget fornøyd med det. Dette semesteret har til nå vært det desidert verste av dem alle, men - og dette er et stort men, på fredag har jeg sommerferie! Smak på dette ordet! Det er litt lengre, men det er faktisk mye tyngre ladet med positive enn negative følelser!!! For dere, mine kjære lesere, betyr dette vakre ordet at jeg snart kan ta meg tid til å blogge om mine ferdigstilte prosjekter! Tommel opp! Jeg gleder meg :)