Матрёшка

Matryoshkadukker minner meg bare om én eneste ting: mitt halvår i den fantastiske byen St.Petersburg i Russland. Opplevelsen delte jeg med min samboervenninne gjennom studietiden, i tillegg til kjæresten og flere gode studievenner. Vi delte mange fine, sære, morsomme og minnerike opplevelser sammen, langt hjemmefra og i et land der språket og de kulturelle forskjellene var store. I dag sitter vi igjen med mange gode minner fra en herlig tid, og vi er alle enige om at vi garantert skal tilbake igjen! En ørliten smakebit presenteres i kollasjen under:

I mellomtiden kan vi sitte her i Norge og flagre med ørene når vi tilfeldigvis hører språket i hverdagen, og tenke tilbake på den russiske hverdagen vår - som virker utrolig fjern nå, noen år senere. Da jeg snublet over et matryoshkadukke-stoff på Stoff&Stil i høst, var jeg ikke i tvil - det måtte da kunne bli en hjemmesydd julegave til samboervenninna mi av dette stoffet! Som tenkt, så gjort: nå har hun fått en påminner i hverdagen; en brødkurv og et lite bærenett med de søte russiske dukkene på.

Mønsteret jeg har brukt er fra boken Made by me, som jeg fikk i "hurra-for-at-du-har-lyst-til-å-lære-å-sy-gave" fra mamma. Hun kan vel sies å være hovedsponsoren for min såkalte sykarriere så langt, og sitter inne med enorme mengder kunnskap og gode tips og råd til en nybegynner!

Bærenettet har riktignok sine skjønnhetsfeil og sjarmerende skjevheter (enkelte av dem måtte mamma ro i land for meg), men alt i alt var jeg ufattelig imponert over meg selv etter å ha gjennomført dette. Meg + symaskinen er ikke lengre nødvendigvis en håpløs kombinasjon. Det er jo ganske festlig, bare det! Derfor var det ekstra vanskelig å ikke vise frem stoltheten allerede i oktober...

En liten magnetknapp ble sydd fast på midten, slik at en eventuell iPad, et strikketøy eller andre hemmeligheter skal holde seg sånn noenlunde på plass i bærenettet. Det hører også med til historien at nettet egentlig skulle vært i stående format, og ikke liggende... men etter intens svetting over skjærebrett og stoff, så viste det seg at matryoshkaene helst ville være motsatt vei av hva mønsteret viste. Pytt sann, trassige dukker (og syersker) skal man ikke terge, så da ble det slik!

Brødkurven har ikke riktig så mange skjønnhetsfeil - noe som kanskje betyr at jeg har hatt en positiv utvikling mellom oktober og desember. Det kan vi like! Det henger vel ganske tett sammen med at dette ikke er den eneste brødkurven jeg har produsert det siste halve året... Stay tuned...