I skammekroken...

Det er ikke alltid strikkingen går helt som planlagt. Ikke ferien heller, for den saks skyld. Bildet over viser den spede begynnelsen på mitt sommerstrikketøy; en nøstebarntunika til meg selv. Full av motivasjon, strikkeglede og inspirasjon stod jeg bak kameraet med tre uker ferie foran meg. På bildet fanget jeg to ferske nøster totråds merinoull og ca 6 cm påbegynt strikketøy. For en sommer dette skulle bli! Sol, varme og et strikkeprosjekt baaare til meg selv! Jommen ble det endring i planene, gitt...

Siden det første bildet ble tatt har følgende skjedd:

• Lengden har minket med 6 cm, da det viste seg at jeg var på vei mot fullstendig feil størrelse (triksing med pinnenr og størrelsesmål er ikke alltid å anbefale) 
• Nye og flere masker ble lagt opp, på et pinnenummer større 
• Sola og sommervarmen holdt seg på god avstand
• Regnværet dominerte, og her snakker vi ikke regndråper, men kraftig regnvær og ulende vind
• Tosifret tall på værmeldinga var omtrent ikke å se, kun hvis det var snakk om antall millimeter nedbør... 
• Jordbæra rakk ikke å modnes, ei heller blåbær, multer eller annen naturbasert godis
• Bikinien forble ubrukt - shorts, singletter og capribukser likeså
• Strikketøyet vokste jevnt og trutt med hele 45 cm (Mangel på sommervær = mye innetid!)
• Og størrelsen på plagget? Oi, dette så skummelt ut...

Ferien tok slutt, jeg kom tilbake på jobb og der kom sommeren. Nå har vi hatt en etterlengtet varmeperiode og vi har derfor sørget for mest mulig utetid, grillmiddager og solbrillebruk etter arbeidstid. Strikketøyet havnet i skammekroken fordi det så ut som størrelse altfor-liten-til-meg, og strikketid ble det rett og slett lite av når værgudene endelig viste seg fra godsiden.

Nå har jeg fått fylt opp D-vitaminlageret, og alt ser plutselig litt lysere ut - til og med skammekroken har gjort jobben sin. I helga fant jeg frem de andre tunikaene mine, og jeg fikk målt størrelsen mot de som hadde omtrent lik passform. Dette så plutselig ikke så ille ut som jeg fryktet! Hurra! Kanskje blir det et plagg til meg selv likevel? Et høstplagg, riktignok. Ullplagg blir desto mer nødvendig nå fremover og den fine fargen kommer mer til sin rett.

Nå spørs det bare om det blir korte, trekvart eller lange ermer - jeg har ikke bestemt meg enda så jeg tar gjerne imot erfaringer og innspill :)