Keiserens nye klær

Bamsen David har endelig fått seg nye klær, etter ukesvis med spørsmål fra dens eier om når disse lovte klærne egentlig skulle bli ferdige. Gutten hadde nok for lengst glemt at strikketanta fikk frist til sommerferien (som enda er noen uker frem i tid). Han visste nok heller ikke at David er den heldige eier av et sett uproporsjonale armer og føtter, og et hode stort som bare det. Dette vanskeliggjorde oppgaven, og det ble litt opprekking og feilstrikking underveis! En prøveunderbukse strikket etter dukkeklæroppskriftene i boka Brukt på nytt ble mildt sagt litt for liten, og ligger nå nederst i strikkeveska.

Pytt sann - nå er målet nådd, gutten er kulest i gata og tanta er kvitt litt restegarn. Det ferdige antrekket passet bare såvidt, men har heller ikke vært tatt av siden det kom på for første gang. Det må jo være et tegn på at mottakeren er fornøyd. Kompisene diskuterer nå om det kan finnes en strikker i deres familie, for nå er det sannelig ikke særlig kult å ha en bamse ikledd originaltøyet. Og lillebror ønsket seg umiddelbart en slik bamse, sånn at også han kunne ønske strikkaklær.

Tanta smiler og synes dette er nokså festlig, og liker det faktum at disse tredjeklassingene går rundt med hver sin (helt like) bamse som er med på det meste av aktiviteter. Minner meg veldig om mitt forhold til min BabyBorn-dukke Christina, da jeg var på den alderen :) Hun burde nesten vært blogget, for hun har på seg noen nydelige hjemmestrikkede klær som jeg fikk av mamma. Det får vente til en annen gang, for hun ligger godt gjemt i dukkesenga på loftet i barndomshjemmet!