Enda en vaffellue

I mammas skuff i yttergangen bodde en lekker vaffellue. Dette er et mønster jeg synes er utrolig stilig. Selv mente hun at lua ikke passet henne - den var litt kort og litt for stram. Greit for meg, sa jeg, da overtar jeg den, for meg passet den helt perfekt. 

Men man tar vel ikke andres hodeplagg uten å erstatte dem? Fargen likte hun godt, mønsteret likeså, og dermed ble det rett og slett en helt maken lue - med samme maskeantall og samme garn, bare strikket i ett pinnenr større enn originalen.

Resultatet ble helt utmerket, den passet visstnok helt perfekt både i lengde og bredde. Pjuh :) Ja, for det går litt på gefühlen her hos meg, nemlig. Og da må man bare være glad når det klaffer på første forsøk.

En sjokoladeplate av god kvalitet ble lagt inni lua og sammen med noen nøster deilig Picklesgarn ble dette en passende morsgave! Morsdagen er riktignok over for lengst, men her i heimen har det vært hektiske tider med mye besøk og mange trivelige stunder sammen med nære og kjære. 

Strikkepinnene hviler ikke, og for tiden er jeg i sving med et stripeprosjekt i deilig totråds garn. Ute er det et skikkelig ruskevær med regn og ulende vind, men inne har jeg tente lys, strikketøyet og en god kopp te. Det kan vi like! 

Mønster: Vaffellue fra Pickles favoritter
Garn: Dale Freestyle, ca 80 g
Størrelse: Relativt lite damehode
Pinner: Nr. 4,5

Tvangstrøye!

Ikke alle prosjekt blir som planlagt. Her kommer et eksempel på akkurat det. Planen var en Pickles klassisk angoragenser i str XS, til meg selv. Virkeligheten ble noen størrelser mindre...

Gratis oppskrift, kun 3 nøster garn (trodde jeg, 150 gram er jo ofte 3 nøster). Bestilt, betalt, levert! For én gangs skyld skulle jeg strikke i "sesongens farge", burgunder. Eier ikke et eneste plagg i burgunder, men jeg satset på at fargen kledde meg. Akkurat der hadde jeg rett. Men det var vel omtrent bare der...

Jeg ante ugler i mosen ganske tidlig, egentlig. Det er jo Pickles, og min strikkefasthet stemmer aldri med den oppgitte. Jeg strikket prøvelapp (i form av starten på ermet), gikk opp et halvt pinnenummer og startet på med full motivasjon. Litt vanskelig å måle strikkefasthet med akkurat dette garnet - i det ene øyeblikket var det passe strikkefasthet, men i det neste var det ikke det. Jeg ser nå at jeg nok endte på 20 m per 10 cm, det skulle være 19. Kunne nok gått opp enda et halvt pinnenr.

Garnet var også et kapittel for seg selv - ikke min favoritt underveis, men jeg tror det er herlig i bruk, det føles i hvert fall mykt og deilig, og klør ikke i bruk. Det var eneste grunnen til at jeg fullførte. Det ble litt strikking, litt kløe i nesa pga angorahår som løsnet, litt statisk elastisitet, atsjo og en pause... Og så påan igjen neste dag. Ikke noe radarpar, altså - angoragarnet og jeg. Mykt var det, så målet hold meg oppegående underveis. Og jeg fullførte!

Jeg skjønte ganske tidlig at jeg måtte ha et ekstra nøste garn. Det var jo logisk, og egentlig burde jeg bestilt det i samme slengen, det var jo Pickles og meg. Et nøste garn kostet over 50 kr, så jeg fikk ei venninne med på lasset for å ha noen å dele portoen med. 50 kr per nøste, 45 kr porto. Det ble kjedelig alene, men vi ble to om den!

Etter hvert så jeg at selv ikke det ekstra nøstet holdt. Jeg måtte felle av til halsen ganske mye tidligere enn oppskriften foreslo, for i det hele tatt å ha sjans. Jeg endte på 105 masker til hals, i stedet for 84. Egentlig helt ok, jeg følte at halsen ble grei likevel, felte av litt strammere enn jeg ville gjort med 84 masker. 3 cm garn igjen etter avfelling - hurra! Ingenting til garnlageret! Jeg så jo at genseren så liten ut, og da jeg prøvde den på måtte jeg bare le. Det så ut som en tvangstrøye, rett og slett. Det føltes sånn også ;) Den er nok mindre enn XS, kanskje 12-13 år? Vanskelig å si, men den er 36 cm bred under armene, målt liggende (dvs omkrets 72 cm), og den er 31 cm lang fra under armene og ned. Totalt ca 40 cm lang.

Så gikk vi på vekta. Eller det vil si, genseren fikk seg en tur på vekta. 99 gram. 99 gram? Javel? ... Jepp, det ser jeg jo nå - at hvert nøste garn veier altså 25 gram, og ikke 50 som jeg trodde. Så jeg hadde i utgangspunktet bestilt 75 gram garn, og trengte egentlig dobbelt så mye, men har altså fullført med 50 gram mindre enn oppskriften oppgir. Jeg festet trådene i en fei (for at ikke frustrasjonen skulle ta tak i meg) og jeg sitter nå her med en pen klassisk angoragenser med trekvarte ermer, som trolig har røytet fra seg underveis i strikkingen, som er myk og deilig på, og som aldri noen sinne vil passe til meg - selv om jeg veldig gjerne skulle tatt den på meg allerede i morgen den dag!

Noen som sitter på en sped liten ungdom og kunne tenke seg en ny genser? Gi bud! Garnkostnaden på akkurat denne er ca 280 kr, og det er inkludert en og en halv Picklesporto. Jeg kunne godt lagt den i gaveeska til en passende anledning, men den anledningen kommer nok ikke før om ca 10 år når guddattera har vokst seg passe stor. Det er kjekt med gavelager, men det får da være grenser - det er tross alt sesongens farge! :)

Mønster: Pickles klassisk angoragenser
Garn: Pickles Angora, ca 100 gram, farge Hotty
Størrelse: Ca 12-13 år? Liten og sped ungdom ;)
Pinner: nr. 4,5

Tusenbein?

Hva i alle dager kan dette være? Et tusenbein, kanskje? Eller et sjødyr av ett-eller-annet-slag med tusenvis av tentakler?  

Neida, det er bare et helt vanlig virvar av løse tråder! Virvaret er underveis-bilde av et oppdrag jeg fikk fra en kollega da jeg hadde brukt opp noen gram av hennes dyrebare totråds merinoull fra Nøstebarn, i den nydelige petrolfargen jeg strikket tunika til meg selv av.

Kollegaen kom som en reddende engel med ekstra garn til meg, og jeg ville vise min takknemlighet, så jeg ba henne om å ønske noe tilbake - enten garn eller hjemmestrikk. For tiden har hun hendene fulle med en ettårig barnehagejente i hus, og hjemmestrikk stod derfor høyt på lista. Hun ga meg følgende oppdrag: et par leggvarmere til jentungen i så mange farger som overhodet mulig. Her snakker vi minst mulig rosa, og mest mulig annet.

Jeg stupte (atter en gang) ned i mammas garnlager, og plukket farger av hjertens lyst. Jeg kunne se på mamma at hun var til dels skeptisk til fargevalget, eller rettere sagt sammensetningen av farger. Hun er nemlig en systematiker, og er veldig flink med farger. Dette ble fargerikt og fint, og kanskje litt for sprekt og usystematisk etter hennes smak! Jeg var litt skeptisk selv, men valgte å stole på magefølelsen; at dette var passe fargerikt for kollegaen. For hvis ikke dette falt under kriteriet "så mange farger som mulig", så vet ikke jeg. Her er alt fra relativt nytt koksgrått alpakkagarn, til brunoransje 70-tallsrester etter plagg mine storebrødre fikk som barn.

Og gjett om - dette falt i smak, ja. Kollegaen tok leggvarmerne til sitt hjerte, jublet høyt og gjorde tydelig uttrykk for at dette var midt i blinken! Leggvarmerne gjorde susen som pulsvarmere i lunsjen, bare fordi hun ville vise dem frem til resten av jentene på jobben, og der fikk de være til det var tid for å hente frøkna i barnehagen. Og frøkna selv var visstnok strålende fornøyd, og hadde tasset rundt i dem resten ettermiddagen, vist dem frem til pappaen og sagt: seee! Og vips så smeltet strikkehjertet mitt ;)

Det gikk med nesten 50 gram av mammas lagervarer, og disse er estimert til omtrent størrelse 1-2 år. Strikket etter eget hode/innfallsmetoden/prøve-og-feile-metoden, med notatblokka i umiddelbar nærhet, i tilfelle suksess. Og det kan vi vel si at det ble?!

Mønster: Eget
Garn: Diverse rester av Mor Aase, Smart og lignende garn
Størrelse: Ca 1-2 år
Pinner: nr. 3

Og jula varer helt til påske...

Jula er definitivt forbi, men det hindrer ikke meg i å vise frem desemberproduksjonen, selv om den ble i overkant julerelatert med disse strikkede julekulene ;) 

Jeg har lenge hatt lyst til å lage julekuler fra mønsterboka til Arne&Carlos, men adventstida er ofte hektisk nok for oss som gjerne vil gi hjemmestrikk i julegaver. I år valgte jeg en litt annen strategi; prioritere det jeg hadde lyst til å strikke til hjemmet og heller lage julegaver hvis jeg fikk tid.

Julekuler er kjapp og koselig strikk som passer fint hvis man har garnrester liggende. Og det har man vel?! Jeg brukte MiniAlpakka fra Sandnes til disse to - et ganske glatt garn, men det funket bra når jeg strikket med bambuspinner. Det er ikke store mengdene som går med, boka sier 5 gram garn per kule - jeg glemte å notere meg hvor mye alpakka som gikk med til mine, men det var altså ikke store mengdene. 

Kulene fylte jeg med ullvatt, som det ble anbefalt i oppskriften. Til jul må jeg nok supplere med flere kuler, for det var jammen kjekk pynt å ha i hus. Tror nok også jeg må gå til anskaffelse av en kvist/grein eller lignende, så pynten får henge på noe annet enn en bildelist...

Den blå kula er strikket etter mønster nr. 19 "julestjerne" og den grå er nr. 32 "hjerterom". Og for ordens skyld: kulene er pakket bort sammen med resten av advents-/julepynten, jeg henger bare litt etter i publiseringen av innlegget ;)

Mønster: Julekuler av Arne og Carlos, kule 19 og 32

Garn: Sandnes MiniAlpakka

Størrelse: Onesize

Pinner: nr. 2,5