Rundt tall - gibort!

Mamma har strikket klær til nissene. Nissebestefar var ikke til stede da bildet ble tatt.

For kort tid siden ble jeg oppmerksom på at bloggen har rundet 100 følgere via google! Wow - hundre personer som følger med på hva jeg driver med her inne. Og det er bare google-følgerne. Det finnes jo flere måter å følge bloggen på... Også jeg som helst liker å være litt anonym ;) Jaja, når besøkstelleren i tillegg viser over 76 000 sidevisninger, så må det nesten være lov å bli litt smigret - eller hur?!

Bildet under er fra 2007

Jeg startet bloggen mest for å ha et arkiv over hva jeg har strikket og hvilke erfaringer jeg har hatt med garntype, størrelser, garnforbruk og lignende. Jeg begynte nemlig med papirversjonen av et slikt arkiv, men det tok meg ikke lang tid å forstå at det var upraktisk. I tillegg hadde jeg lyst at venner og slektninger som bodde langt unna kunne se hva jeg strikket. Og vips, så var bloggen født!

Bildet under er fra 2008

Arkivdelen er fortsatt aktivt i bruk, jeg søker stadig opp tidligere prosjekter. Hvor mange masker var passelig til en 4-åring? Hvilket garn brukte jeg? Hvordan var oppskriften? For en systematiker som meg er det ypperlig å ha en viss oversikt.

Bildet under er fra 2009

Sakte, men sikkert har folk fra fjern og nær funnet veien inn hit og jeg får stadig hyggelige kommentarer på innleggene mine. Dette er noe jeg setter svært stor pris på! Jeg leser hver eneste kommentar jeg får, og jeg gleder meg over at andre lar seg inspirere av det jeg holder på med. Inspirasjon fra andre blogger er blitt veldig viktig for meg og det er gøy å se at det går andre veien også.

Bildet under er fra 2010

Jeg er faktisk overveldet over alt det positive som eksisterer i håndarbeids-Blogglandia. Her er det flust av hyggelige og positive mennesker som løfter hverandre opp. Vi kommer med gode råd når andre har utfordringer, og er er bare fine ord å lese rundt omkring. De som ikke har noe pent å si, holder ordene for seg selv. Det liker jeg! Jeg føler også at jeg "kjenner" flere av de som leser bloggen min, selv om jeg aldri har møtt noen av dem i virkeligheten. Det er ganske utrolig, men slik er det bare! Vi drar ikke hjem til hverandre, men vi har et innblikk i hva som skjer i hverandres sofakroker likevel ;)

Bildet under er fra 2010

Jeg har aldri stresset med bloggingen, det er noe jeg gjør når jeg har tid og overskudd til det. Jeg skriver ofte innlegg en stund før de publiseres. Har jeg hektiske uker står bloggen nederst på prioriteringslista, selv om pinnene går jevnt og trutt her hjemme. Det er kanskje derfor jeg trives med dette - det er bare kos. Jeg har også lært mye i løpet av disse årene; ikke bare har jeg utviklet meg innen strikkingen, men jeg har også lært litt om fotografering. Det vises forhåpentligvis på bildene i dette innlegget ;)

Bildet under er fra 2011

Det ble mange ord her, og flere av dere skjønner sikkert hvor jeg vil! Jeg har lyst til å gi en takk til dere fine der ute som følger med på meg og mitt. Takken får dere skriftlig her og nå, men jeg vil også gi en mer håndfast takk til de som ønsker å være med på det! Hva jeg trekker ut og hvor mange det blir, har jeg ikke bestemt meg for enda.

Bildet under er fra 2012

Legg inn en kommentar på dette innlegget innen jula ringes inn 24. des kl 17 , jeg utvider fristen og sier innen 31. des (jeg går nemlig ut fra at det er flere enn meg som knapt har besøkt bloggverdenen hittil i jula, og at det vil bli mer tid til det utover i jula). Jeg vil trekke ut en eller flere som får en liten oppmerksomhet. Ekstra gøy er det hvis du sir noe om hvordan og når du oppdaget bloggen min :) Jeg setter pris på at trekningen blir mellom de som er her inne jevnlig - at det ikke er noen som bare ramler innom for å teste vinnerlykken som trekker det lengste strået. Bare en oppfordring ;)

Egostrikk: Nøstebarntunika

2012 har vært egostrikkens år. Hele to plagg til meg selv har det blitt. Ny rekord! Egostrikk kan absolutt anbefales til de som ikke har prøvd seg på det. Du er ikke nødvendigvis garantert suksess, men du vet at du får noe du har ønsket deg, i akkurat det garnet og den fargen du liker aller best. Og det beste av alt: du slipper den evige jakten i klesbutikkene og garnkostnadene utgjør bare en brøkdel av det plagget ville kostet i butikken. Materialprisen på denne herligheten er ikke mer enn 120 kr.

Jeg har endret litt på oppskriften underveis for å få tunikaen helt etter min smak. Jeg ønsket den litt tettere strikket og gikk derfor ned til pinnenr 4,5 samtidig som jeg fulgte oppskriften til str M. Hullraden øverst droppet jeg, det ble vrangbord i stedet. 

Underveis var jeg veldig usikker på hvilke ermer jeg ønsket. Det lå lenge an til korte ermer, men jeg ombestemte meg i siste liten og valgte trekvart i stedet. Veldig fornøyd med det, men det førte til at jeg måtte "ut på bygda" etter mer garn. Ikke lett når man strikker i en utgått farge, men det løste seg takket være ei god venninne :) Før valget ble tatt strikket jeg ferdig resten av plagget, brukte midlertidig opplegg på ermene og gikk rett på raglanfellingen. Etterpå var det bare å plukke opp masker til ermene, strikke oppskriften baklengs, prøve underveis og felle av når lengden var grei.

Alt i alt er jeg super-duper-mega-fornøyd med tunikaen og jeg har allerede brukt den mange ganger! Jeg rakk ikke å fotografere den mens den var rykende fersk - det drøyde ca en måned før jeg (dvs kjæresten) tok kameraet fatt. Straks jeg hadde festet trådene krøp nemlig graderstokken under -10 grader og valgte å bli der i flere uker. Tunikaen var da et selvfølgelig valg, og enda mer nødvendig ble den da vi en dag havnet nede på -26 grader. Selv med trekvarte ermer var ikke dette problematisk. De dagene det er varmere i været en den like god - den blir rett og slett aldri for varm, bare akkurat passelig.

Tunikaen er myk og deilig og føles florlett på kroppen. Den blir definitivt med i kofferten når jeg reiser på juleferie. Og de som har fraktet en julepakket koffert gjennom Norges land, vet at lette og lite volumkrevende plagg har førsteprioritet!

Mønster: Tunika i 2-tråds merinoull #1952 fra Strikk til nøstebarn

Garn: Nøstebarn 2-tråds merinoull, 122 gram, farge 63 Petrol

Størrelse: Ca XS (strikket etter str M, med pinner nr 4,5 i stedet for nr 6)

Pinner: nr 4,5 (3,5 på vrangbordene)

Mørketidsvotter

På null komma svisj kan man trylle frem praktiske og fine votter til aktive barn, fra en lettfattelig oppskrift fra Nøstebarn. Velger du ren ull vil de tove seg i bruk og bli myke, tette og skikkelig varme, men det går fint an å bytte ut garnet i oppskriften - denne gangen gjorde jeg det. Vær da obs på å beregne ekstra garn i forhold til oppgitt garnmengde, da Nøstebarngarnet er svært drøyt og lett i forhold til mange andre garntyper. 

Jeg strikket med garn som er superwashbehandlet, og vottene vil derfor ikke tove seg i bruk. Jeg valgte å følge oppskriften til str 3-5 år og beholdt pinne nr 3,5 hele veien for å få de tettere. Jeg la på litt ekstra lengde på vrangborden for å unngå glippe mellom votter og utedress. Fargene minner meg om himmelen nå i mørketida; fra den mørkeste blå til lys turkis. 

Mammaen ønsket hjemmestrikka votter i marineblått og turkis for å matche utedressen, og jeg håper å ha truffet ganske bra der. Fargene skal forhåpentligvis også være i stand til å kamuflere skitt og sølevann, og når de kan stå av seg selv kan de kastes rett i vaskemaskinen. Kjekt for travle småbarnsforeldre! Det er heller ingen forskjell på høyre- og venstrevotten - praktisk det også hvis småtten viser tendenser til sterk vilje i påkledningsprosessen.

Oppskriften har blitt en favoritt hos meg og med flerfarget garn med relativt korte fargeskift ble det livlige striper uten ekstra tankevirksomhet. Eller jo, systematikere som meg må tenke hardt på å ikke bry seg om stripene vil havne på samme sted på høyre- og venstrevotten... Men sannelig endte de opp med å bli ganske like - selv om det ikke var planen, jeg lover...

Mønster: Rillestrikka vottar #1938 fra Strikk til Nøstebarn

Garn: 7 Veljestä Bröder, totalt 40 gram

Størrelse: ca. 1-2 år

Pinner: nr. 3,5

Supportervotter

Når man er en ivrig supporter er det viktig å ha hendene fri til klapping. Det kan være utfordrende for Finnmarkinger å holde ut en hel sesong når noen kloke hoder på Østlandet har bestemt lengden på sesongen. Da er det nemlig vel så viktig å holde hendene varme. Supporterlivet i det høye nord er ikke til å spøke med! Frostfritt er det slett ikke, oppvarmede seter finnes ikke og særlig starten og slutten av en fotballsesong er ille - da må man virkelig være en ivrig supporter for å holde ut.

Ivrig supporter er ikke noe man kan si om meg, men jeg har ei god venninne som piner seg gjennom utallige fotballkamper i vær og vind. Til bursdagen hennes strikket jeg derfor egenkomponerte pulsvarmere i Alta IF sine farger. Jeg plukket mønsterborder fra hist og her, og bestemte utseendet underveis. Restene ble til et matchende pannebånd. Resultatet ble en fornøyd supporter og en misunnelig supporterleder! (Og en fornøyd giver, ikke minst)

Det føltes veldig rart å strikke i gult og blått, ettersom jeg aldri har eid et eneste plagg i disse fargene. Mitt hjemmelag er nemlig blått og hvitt, så dette var egentlig på grensen til hva jeg kunne tåle ;)

Til de aller aller minste

Inspirert av Monstermønster har også jeg strikket et lite bidrag i forbindelse med den internasjonale prematurdagen, 17. november. Bortgjemte rester fra mitt lager ble til verdifull varme for tre små mennesker - det føles veldig bra!  

Jeg kunne sendt luene hvor som helst, egentlig, men jeg føler litt ekstra for sykehuset i Kristiansand fordi min lille gudsønn kom til verden veldig tidlig akkurat der. I dag er pjokken like stor og sterk som et gjennomsnittlig barn på hans alder, men hans første plagg er et veldig synlig minne om hvor bitte bitte liten han var da han ble født. Et slikt minne hadde jeg lyst til å gi de som blir eiere av disse tre luene ♥ Samtidig kan jeg ikke se for meg en bedre start for premature enn å få på seg varme plagg strikket i den mykeste ull! 

Jeg tok sjansen på å strikke to av luene i ren ull som ikke er superwashbehandlet. Det er litt risikabelt når man ikke vet om mottakerne/sykehuset vasker det forsiktig, men den sjansen tok jeg. Faktisk er det lilla og det grå garnet rester av garn som ble brukt i en Nøstebarndress til pjokken i Kristiansand, og det blå garnet er rester fra en jakke og lue som broren hans fikk da han ble født. Helt tilfeldig, men litt ekstra artig!

Den rosa lua er strikket i babyull, og den fikk et lite innslag av naturhvitt - striper er gøy, må vite. Jeg har store problemer med å huske hvor garnet stammer fra, men det tyder vel bare på at det er ekstra gammelt... Dog er kvaliteten slett ikke forringet (det må jo være et begrep som heter årgangsgarn?!), og alle luene er selvfølgelig vasket før de ble pakket og sendt i posten. 

Hvis du også har lyst til å strikke til premature, så er det fortsatt mulig - du rekker fint en lue eller to  innen prematurdagen. Dette prosjektet tar nemlig fint lite tid. De bittesmå bryr seg vel egentlig fint lite om slike merkedager, så plaggene vil nok uansett bli godt mottatt om de leveres etter 17. november. Dessuten behøves det stadig nye plagg, ettersom ulla blir med barna og foreldrene hjem fra sykehuset. Tepper, luer og sokker i all verdens farger er gull verdt for de små, og rester har vi vel nok av?!

Mønster: Preemie baby beanies (gratis, ravelry)

Garn: diverse rester, totalt ca 10-15 gram

Størrelse: Prematur

Pinner: nr. 2 og 2,5

Glade restesokker til en barnehagegutt

Da jeg var yngre var fargerike sokker min store skrekk. Mulig jeg hadde fått for mange i årenes løp, men jeg ønsket ikke at hele barneskolen skulle kjenne meg igjen på de fargerike sokkene mine. Samtidig ville min beste venninne for alt i verden ha ullsokker i spreke farger. Det var de fineste hjemmestrikkede ullsokkene hun visste om, og hun kunne ikke fordra sine egne ensfargede, eller til nøden tofargede. 

Til bursdagen i år ga jeg venninna mi et par spreke ullsokker, og i følge henne selv er de nesten for fine til å brukes. Til og med hennes bedre halvdel var begeistret, han som vanligvis ikke bryr seg så hardt om garn, mønster og farger. Og med foreldre som snakker varmt om fargerike sokker, så kan man ikke annet enn å vente seg at barna får sånt i sitt ull-lager. Nå var det altså tid for å prakke fargerike sokker på en av hennes to sønner; minstemann Jakob, som er min lille gudmorgutt. Han begynte i barnehage tidlig i høst, og må derfor ha ullgarderoben i orden nå som det er kaldt ute. 

Garnlageret inneholdt en passe mengde rent ullgarn - en salig blanding av pt2, tove og lignende garn. Brunt, grønt, hvitt og ulike blåfarger ble satt sammen, ganske så tilfeldig, faktisk. Det er vel neppe noen av de små barnehagevennene som har like. Ikke bare er de fargerike - de holder nok føttene varme gjennom vinteren også. Og til mammaen: hvis man sliter hull i sokkene, eller vokser ut av dem, så kan man ønske seg nye! For gudmor synes dette var veldig gøy (og når han får føtter i str 38 og oppover så er nok ikke sokkestrikking like gøy lengre) :)

Jeg brukte en oppskrift fra Nøstebarn som utgangspunkt, men jeg fortsatte ribbestrikken over to av pinnene frem til tåfellingen, for bedre passform. Jeg hååååper størrelsen passer pjokken, for jeg har ikke mange metrene med garn igjen... Og vips, så var lageret slanket med 26 gram! Alle monner drar ;) Og bare for å ha det nevnt: den perioden hvor jeg ikke kunne fordra sokker i allverdens farger er definitivt forbi!

Mønster: Nøstebarn #1953
Garn: Diverse ullgarn, 26 gram
Størrelse: 1-2 år
Pinner: nr 2,5

Stripesokker med fart i

Treåringen i forrige innlegg fikk seg også et par nye sokker i deilig arwettagarn. Og disse sokkene var det skikkelig futt og fart i! Straks sokkene kom på frøknas føtter, fikk de fart på seg. Først gikk de i full fart over stuegulvet...

Så stoppet de opp for å vise seg frem:

...og til slutt fikk de ballerinanykker og ville opp på tå!

Men så kom det et rolig øyeblikk, og da måtte fotografen være rask på avtrekkeren for å forevige de stillestående stripene. 

Tynt garn på tynne pinner gir sokker som passer perfekt i vinterskoene. Varmt og godt, men uten at det blir ubehagelige krøller og klumper i skoen. Arwettagarnet er nylonforsterket (dog uten at det knirker mens man strikker, hurra for det), så jeg tør garantere at sokkene blir for små før det blir hull i dem. Oppskriften fra Nøstebarn, pluss mine egne ekstra cm, ble nemlig bare såvidt passe til snuppa. Satser på at de holder ut sesongen!  

Mønster: Glattstrikket stripevariant av #1953 fra Strikk til Nøstebarn
Garn: Arwetta classic, 30 gram
Størrelse: 3-5 år
Pinner: nr 2,5 og 3

Baggy lue til en liten diva

Fine byjenter må ha garderoben i orden, og det aller beste er når fint = praktisk. En såkalt baskerlue etter oppskrift fra Nøstebarn har funnet veien til ei lita byjente, og er allerede tatt i bruk. Den sitter godt på hodet og er derfor like fin til barnehagebruk som til bytur og kafébesøk.

Lua ble strikket for ganske nøyaktig ett år siden, og var da planlagt som julegave til en venninne. Både størrelse og farge viste seg å bli fullstendig feil, og lua har ligget på vent i gaveeska helt siden da. I sommer prøvde jeg lua på gudmors lille snuppe, og både størrelse og farge viste seg å være perfekt for henne. "E den te mæ, gudmor?", spurte hun. Jeg svarte noe sånt som at den var til ei lita jente og pakket lua tilbake i kofferten. Frøkna aksepterte svaret og glemte hele greia ganske kjapt. Pjuh!

Når høstferien nærmet seg fant jeg frem synåla og passende pynt for en 3-åring. Et heklet hjerte, en heklet blomst og en yndig hundeknapp ble sydd fast og dermed var det bare å overrekke gaven. Lua ble kjapt tatt i bruk (hurra!), og jeg hørte ingenting om at den klødde - utrolig nok. Den er strikket i 3-trådsgarn fra Nøstebarn, som mange mener er ganske grovt og kanskje ikke førstevalget til barneluestrikking. Men i dette tilfellet fungerte det fint, og glad er vi for det!

Heldigvis fikk jeg sett lua i bruk ved et par anledninger, for det viste seg at selve baggy-delen hadde en tendens til å sprette opp, slik at vi stadig vekk måtte ordne på lua for å få den til å ligge pent. Nål og tråd ble tatt frem, og gudmor måtte jukse det hele til ved å feste "bretten" bak fast i lua bak. Og vips var den fine passformen litt mer permanent, og den viltre treåringen kan hoppe og sprette rundt, mens lua sitter pent på hodet og tar av for kulde og nedbør i kalde høst- og vintermåneder. Det liker vi!

Mønster: Baskerlue #1954 fra Strikk til Nøstebarn
Garn: Enkel tretråds merinoull (farge 841) fra Nøstebarn, ca 50 g
Størrelse: Strikket i str dame, men endte opp med ca 3-5 år
Pinner: 4,5 eller 5 - husker ikke... :)

Han har skjønt det!

Kjæresten var på utenlandsreise for et par uker siden og kom hjem med bygave til meg. Hipp hipp hurra! Regelen oss imellom er at vi ikke skal tråle butikker for å finne noe, men kun kjøpe bygave hvis vi kommer over noe som passer bra. Gaven inneholdt denne gangen en papirpose fylt med de lekreste og mest velduftende treknappene, i ulike former og fargenyanser. Sukk!

Håndlagde treknapper som jeg stadig vekk må bort til for å ta og føle på. Og ikke minst lukte på! Disse knappene er virkelig de fineste jeg noensinne har sett. De bare ligger der og venter på å bli sydd på det perfekte strikkeplagget. Jeg har noen ideer allerede, særlig for de lyse med litt spesiell form. 

Selv visste han nok at dette kom til å falle i smak, for han var så spent da jeg tømte ut innholdet fra papirposen. "Disse kan for eksempel brukes til en jakke" og "var ikke disse fine?!" utbrøt han underveis. Og som om ikke dette var nok, hadde han også kjøpt med en plate mørk sjokolade, 72 %. Selveste favorittprosenten. Min kjære er valgt ut med omhu, skal dere vite ;)

Mens han var borte hadde jeg googlet hva man bør kjøpe når man er i Tallin. Og jeg fant fort ut at de med interesse for strikking ikke dro til Tallin uten å kjøpe garn. Så da bygaven ikke inneholdt garn, dristet jeg meg til å spørre om han hadde sett at de solgte garn. Svaret kom relativt kjapt: "Ja, men garn har du nok av." Mulig han har rett i det ;)

Papirposen er stemplet med kontaktinformasjon. På baksiden står det www.woodenbuttons.eu. Jeg ser at de også har en side på Facebook, og det ser ut til at du kan få kjøpt disse herlige knappene i butikken deres på Etsy. Det er lov å la seg friste, hvis ikke du har fått den samme behandlingen hos din bedre halvdel? ;)