Kald på tærne?

Ankelsokker er supre på de litt kjølige sommerdagene. Disse ble gitt til ei som for tiden holder til i Australia, og som kanskje ikke har skuffene fulle av ullklær. Noen ganger dukker likevel behovet opp, og da er det kjekt med et par som ikke nødvendigvis varmer oppover leggene. Bildene ble tatt i all hast en kjølig morgen i blålig dagslys , så fargegjengivelsen er nok ikke den aller beste. Garnet er spraglete i blåtoner, men jeg la også til en tråd hvitt.

Mønster: Eget
Garn: 7 Veljestä Raita, ca. 50 g
Størrelse: liten damefot
Pinner: nr. 3,5

Vakre januar ♥

En stille og rolig januarmorgen nytes fra sofakroken mens dagslyset sakte slippes inn. Tre nyinnkjøpte alpakkanøster i pastellfarger ligger godt synlig og er til inspirasjon. En bukett gule tulipaner frisker opp innendørs og minner oss om at sola er tilbake i det høye nord. Etter min mening gjør den kalde og friske vinterlufta sitt til at januar er ekstra koselig, og de glitrende solstrålene gjør alt så mye lysere og finere! Og ikke minst: på kveldene kan man fortsatt tenne stearinlys og kose seg innendørs. Jeg digger vintermånedene!

En skitur i marka står på programmet i dag, og senere skal vi bake solboller og fylle snopskålene med gult godteri; fox og sursild ;) Gøy med temalørdag! God helg til alle dere som alltid kommer med fine ord til meg :)

Brødkurver i søkk og kav

Normalt sett er ikke jeg den som masseproduserer. Jeg kan kanskje finne på å lage 3 like av samme mønster, men som oftest holder det med den ene, den første. I løpet av førjulstida oppdaget jeg at jeg KAN masseprodusere, jeg også. Jeg har nemlig sydd hele 9 brødkurver som ble gitt i julegaver til venner og familie spredt over hele landet; fra Alta i nord, via Stokmarkes og Bodø, Trondheim i midten, og til Kristiansand og Stavanger i sør.

Om mottakerne velger å bruke kurvene til brødkurver, det får bli deres eget valg. Den første jeg fikk gjør nytten som brødkurv, men etter hvert som det dukket opp flere måtte jeg finne andre bruksområder. Kurvene kan for eksempel romme smånips på badet eller kjøkkenet, telys i stua, strikketøyet i kroken, nøtter i påvente av nøtteknekking, eller annet krimskrams et annet sted i hjemmet - her er det bare fantasien som setter grenser.

Kurvenes uttrykk avhenger litt av hvilket stoff man velger. Jeg synes noen kurver passet best med ensfarget stoff inni og mønstrete på utsiden, mens andre kurver ble finest dersom mønsterstoffet var på innsiden. Dette kan også mottaker selv forandre på, det er bare å vrenge kurven og gi den en omgang med strykejernet etterpå.

Jeg prøvde meg frem med ulikt "fyll" mellom stoffene, og endte til slutt opp med tynn vatt som jeg sprayet fast på det tynneste stoffet før jeg sydde - da ble kurven passe stødig og fin, samtidig som den var grei å jobbe med. Det var ingen tvil om at den siste kurven ble mye finere enn den første... Så man har da lært litt underveis!

Igjen: mønsteret er fra Made by me. En fantastisk bok som inneholder mye fint som også nybegynnere kan mestre! Og hva med resten av brødkurvene? Joda, de kommer i et senere innlegg ;)

Матрёшка

Matryoshkadukker minner meg bare om én eneste ting: mitt halvår i den fantastiske byen St.Petersburg i Russland. Opplevelsen delte jeg med min samboervenninne gjennom studietiden, i tillegg til kjæresten og flere gode studievenner. Vi delte mange fine, sære, morsomme og minnerike opplevelser sammen, langt hjemmefra og i et land der språket og de kulturelle forskjellene var store. I dag sitter vi igjen med mange gode minner fra en herlig tid, og vi er alle enige om at vi garantert skal tilbake igjen! En ørliten smakebit presenteres i kollasjen under:

I mellomtiden kan vi sitte her i Norge og flagre med ørene når vi tilfeldigvis hører språket i hverdagen, og tenke tilbake på den russiske hverdagen vår - som virker utrolig fjern nå, noen år senere. Da jeg snublet over et matryoshkadukke-stoff på Stoff&Stil i høst, var jeg ikke i tvil - det måtte da kunne bli en hjemmesydd julegave til samboervenninna mi av dette stoffet! Som tenkt, så gjort: nå har hun fått en påminner i hverdagen; en brødkurv og et lite bærenett med de søte russiske dukkene på.

Mønsteret jeg har brukt er fra boken Made by me, som jeg fikk i "hurra-for-at-du-har-lyst-til-å-lære-å-sy-gave" fra mamma. Hun kan vel sies å være hovedsponsoren for min såkalte sykarriere så langt, og sitter inne med enorme mengder kunnskap og gode tips og råd til en nybegynner!

Bærenettet har riktignok sine skjønnhetsfeil og sjarmerende skjevheter (enkelte av dem måtte mamma ro i land for meg), men alt i alt var jeg ufattelig imponert over meg selv etter å ha gjennomført dette. Meg + symaskinen er ikke lengre nødvendigvis en håpløs kombinasjon. Det er jo ganske festlig, bare det! Derfor var det ekstra vanskelig å ikke vise frem stoltheten allerede i oktober...

En liten magnetknapp ble sydd fast på midten, slik at en eventuell iPad, et strikketøy eller andre hemmeligheter skal holde seg sånn noenlunde på plass i bærenettet. Det hører også med til historien at nettet egentlig skulle vært i stående format, og ikke liggende... men etter intens svetting over skjærebrett og stoff, så viste det seg at matryoshkaene helst ville være motsatt vei av hva mønsteret viste. Pytt sann, trassige dukker (og syersker) skal man ikke terge, så da ble det slik!

Brødkurven har ikke riktig så mange skjønnhetsfeil - noe som kanskje betyr at jeg har hatt en positiv utvikling mellom oktober og desember. Det kan vi like! Det henger vel ganske tett sammen med at dette ikke er den eneste brødkurven jeg har produsert det siste halve året... Stay tuned...

Knytesokker uten hæl

Atter en julegave publiseres nå på bloggen. Jeg fikk gitt bort ganske mange hjemmelagede venninnegaver, både til jul og bursdager i løpet av året som gikk, men jeg ser at det selvfølgelig gikk utover andre ting. Selv ble jeg den store taperen, i likhet med min kjære, og nærmeste familie både på hans og min side har fått minimalt. Så vinnerne i 2011 har altså vært venninner. Mon tro hva 2012 bringer?

En av de heldige venninnene fikk et par tøfler/sokker som jeg har strikket etter et av mammas mange eksemplarer. Sokkene strikkes frem og tilbake (vrangbord 2,5 cm først, hullrad strikkes ca midt på denne), og de er uten hæl. De er symmetriske på hver side av knytingen og er strikket med dobbelt garn på undersiden av foten for å være mer slitesterke. Jeg plukket opp masker på "tuppen", for så å starte rett på tåfelling, og til slutt tvinnet jeg en snor. For å pynte opp kanten litt, har jeg heklet en rad med fastmasker øverst. Voila!

Sokkene kan varieres i det uendelige, og er super restegarnsstrikk. Her kan man bruke pinner og garn etter eget ønske, og man feller av når sokkene er store nok til å gå rundt leggen. Kjempeenkelt! Jeg brukte pinne 3,5 og totrådsgarn (pt2 kanskje?), og jeg tror jeg la opp 70 masker.

Mønster: Har ikke lyktes å finne dette på nett
Garn: Div totråds fra lageret, ukjent mengde
Størrelse: Onesize
Pinner: 3,5

Superenkle barnevotter

Dersom behovet for et nytt vottepar melder seg i en travel hverdag, kan jeg absolutt anbefale disse rillestrikkede vottene. Takket være Nøstebarn er det gjennomførbart å strikke et par votter på null komma svisj - selv for nybegynnere. Kan du strikke strikke rette og vrange masker, og i tillegg øke og felle, da kan du nok til å strikke disse vottene. God passform og naturlig toving i bruk, er bonus på toppen av det hele. Har du restegarn kan du også leke deg med fargebruken. 

Vottene strikkes fram og tilbake på to pinner, og sys sammen til slutt. Jeg syr sammen med denne teknikken, da blir sømmen usynlig. Jeg synes tomlene gjør susen på disse vottene - de stikker ut på siden i stedet for ut fra håndflata. I starten tenkte jeg at dette var litt merkelig, men etter å ha studert min egen hånd nøye, så ser jeg jo at det faktisk er der tommelen er plassert ;) Nøstebarn altså, de har liksom skjønt det! Gjenstrikk? Jepp!

Jeg strikket i tretrådsgarn i stedet for totråds, fordi det var det jeg hadde tilgjengelig. Strikket likevel etter oppskriften (str. 3-5 år), og satset på at vottene tover seg litt i bruk og dermed kan passe til pjokken på 3 år både denne og neste sesong. Tovingen gir både mer vind- og vannavvisende votter, samtidig som vottene fortsatt er myke og gode med tanke på gripeevnen til de søte små. Mange kjøpevotter er helt håpløst stive, med det resultat at ungene ikke vil ha på seg votter. Atter en gang: ull er gull!

Mønster: #1938 Rillestrikka votter fra Strikk til nøstebarn
Garn: 3-tråds merino fra Nøstebarn, farge 52 Dueblå (ca 40 g)
Størrelse: 3-5 år
Pinner: 3,5 og 4,5

Julestjerne

Denne strikkede julestjerna hadde jeg egentlig tenkt å publisere julaften morgen, men tida gikk dessverre fra meg i juleinnspurten så dere får derfor spole litt tilbake og se bort fra at dere egentlig er lei av alt som minner om julepynt. Stjerna ble fotografert en dag i førjulstida, like før den blå timen gikk over i kveldsmørke - det er vel ofte først da at stjernene blir synlige, vel? ;)

Jeg husker ikke hvordan jeg egentlig snublet over mønsteret (falt pladask!), men det er et gratismønster fra Ravelry, og det er på engelsk. Jeg er ikke så dreven på engelske oppskrifter, men dette gikk helt fint for meg når jeg bare fant ut hva "cdd" betydde. Et kjapt og enkelt prosjekt, perfekt for restegarn! Selv etter at stjerna fikk bomull som fyll (hadde ikke annet for hånden), veide den så lite som 17 gram. Jeg strikket med det tynneste hvite garnet jeg fant i restekurven. Her kan man velge og vrake - bruker man tykkere garn og pinner blir stjerna større, og omvendt med tynnere. Ingen krise, med andre ord :)  

Julestjerna ble pakket som en del av strømpegaven til mamma og pappa, og ble raskt hengt opp i kjøkkenvinduet hjemme hos dem. Søt advents-/julepynt i mørketida - jeg strikker gjerne flere!

Mønster: Stjärna (jeg brukte mønster A)
Garn: Rauma 3-tråds
Størrelse: 2,5 inch fra midten og ut til hver "tupp"
Pinner: 3,5

Sjokoladebiter med mintfyll

I adventstida kom jeg over en fantastisk oppskrift på julesnop, som bare må deles! Hvis du liker kombinasjonen mørk sjokolade og mint, f.eks After Eight, er det bare å følge med videre! Jeg gjorde etter hvert min egen vri på disse mintkulene, og som "sjokoladebiter med mintfyll" seiler de opp som mitt favorittsnop av hjemmelaget art!

Oppskriften er fantastisk enkel: en eggehvite vispes stiv, og man tilsetter 240 g melis og peppermyntedråper. Jeg elsker mintsmaken, og endte til slutt opp med å ha i 8 dråper peppermynteolje, i stedet for 5 som oppskriften sa. Massen er passe tykk når den kan rulles til små kuler. Oppskriften sier at kulene skal dekkes med smeltet sjokolade. Vær nøye når sjokoladen smeltes - best resultat oppnås dersom bollen over vannbadet ikke kommer i kontakt med vannet. Jeg kokte opp vann i vannkoker, helte det over i en liten kasserolle, og plasserte en suppetallerken fylt med sjokoladebiter oppå kasserollen og lot det smelte saaakte, dette kan gjerne gjøres mens massen lages og kulene trilles. Den første ladningen ble seende slik ut, med 150 g smeltet sjokolade:

Dette ble vel tidkrevende og pirkete for min smak (og litt lite sjokolade for meg som er sjokofantast), så jeg endte opp med å lage en ladning til, da fylte jeg silikonformer halvfulle med sjokolade, plasserte en kule oppi, og dekte til med mer sjokolade. Aner ikke hvor stor mengde som behøves, men mer enn 300 gram tror jeg nok man behøver. Det kjekke er at kulene kan fint stå på vent dersom du går tom for sjokolade underveis.

Silikonformene kjøpte jeg på Jernia - fine julemotiv er ikke å forakte, men her kan alt brukes. Sjokoladen kan gjerne være mørk, jeg brukte både 70 % og vanlig Dronningsjokolade, og synes begge deler ga et pent og smakfullt resultat. Se bort fra gule bilder, mørketida er nå en gang slik! Disse godbitene ble plassert i cellofanposer og små gaveesker, og ble gitt som fine små gaver til svigers, bestemor, mamma og noen flere :) Dette snopet trenger slett ikke å være bundet til juletida, jeg vil tippe at de smaker nydelig også resten av året!

Hello Kitty-sitteunderlag

Plutselig kom juleferien. Og like plutselig kom hverdagen igjen. Og da er det vel på sin plass å ønske dere et godt nytt år og takke for det gamle!

I tiden fremover vil det nok dukke opp noen hjemmeproduserte julegaver. Dette tova sitteunderlaget er først ut. Det ble strikket i høst, men jeg kunne ikke publisere det på bloggen før jul, ettersom det svirret rykter om at mottakerens mor bruker å titte innom her hos meg. Alt hva man ikke vet om sine lesere!

Den stolte eier av dette tova sitteunderlaget er ivrig fan av Hello Kitty, og da Randi inspirerte meg med sitt fine mønster var julegaven til 2 1/2-åringen i boks. Prosjektet ble gjort unna på noen få høstkvelder, og har siden bodd på gjesterommet i påvente av å flytte til den lille frøkna. Noen vil nok tenke at naturhvitt og utendørsbruk på Vestlandet ikke hører sammen, men det går helt fint å vaske sitteunderlaget i vaskemaskinen på ullprogram og lav temperatur hvis det skulle bli skittent. Og om det mot all formodning skulle bli utslitt og trasig, så ville det bare ført til jubel i stua hos strikkeren. Og ny gave til frøkna - det er som kjent lite som er bedre enn velbrukte gaver!

Randi har brukt Cortina i sin oppskrift, men jeg regnet oppskriften om slik at den passet til Fritidsgarn og pinne nr. 5,5. Notatene har jeg liggende, i tilfelle rottefelle! Katta fikk også en selvdiktet sløyfe til pynt, et strikket rektangel som jeg snurpet sammen på midten og sydde fast. Etter toving på 40 grader i maskin, broderte jeg på ansiktet med diverse garnrester.

Mønster: Hello Kitty sitteunderlag
Garn: Fritidsgarn, totalt 172 g
Størrelse: Onesize
Pinner: nr. 5,5