Varetelling!

Jeg er ikke typen til å måle antall meter strikket eller mengde garn inn kontra ut av lageret. Jeg veier det jeg strikker, men det er det kun én grunn til; at jeg alltid lurer på om jeg har nok garn til å strikke hva-det-enn-måtte-være. Derfor er noen veiledende erfaringstall gull verdt å ha.

Det jeg derimot er typen til, er å ha en viss oversikt over hva jeg har, sånn omtrentlig hvor mye, og i hvilken garnkategori jeg mener det tilhører. Jeg tar jevnlig et dykk i lageret, finner inspirasjon, bruker garn, kjøper inn litt nytt og så videre. Sorterer og rydder, kjenner på kvaliteten, grubler og ommøblerer litt. Spik spenna gærn - mye mulig - men sikkert ikke alene om det!

Før 2013 klarte jeg å bruke opp en god del, men i løpet av året som gikk har jeg nok hatt en følelse av å være ovenpå akkurat på den fronten. Å-så-flink-la-meg-kjøpe-noe-nytt-følelsen har vært dominerende, men det er vel naturlig med konjunktursvingninger også i garnlageret?!

Fordelen er at lageret nå inneholder en god del ferskvarer, mye inspirasjon, glade farger i omtrent lik tykkelse og overraskende lite gammelt rask i små ubrukelige mengder. Her er noen kategorier hentet fra dagens dypdykk, eller varetelling om du vil:

Garn og farger som inspirerer:

Garn som sluker energi og som jeg snarest vil ha fart på:

Garn som er souvenir, men litt tynt for min smak, og som derfor må modnes litt:

Tynn alpakka i ulike farger, særdeles anvendelig:

Diverse tynn ull, I love it, min store garnkjærlighet:

Tykkere ull i barnslige farger, kjekt å ha:

Potensielt sitteunderlag en vakker dag:

...og sånn går no dagan!

Jeg ble veldig overrasket over Bestemor da jeg i jula oppdaget at hun omtrent ikke har lagervarer. Kun noen små nøster her og der som kanskje var nok til ett eller to par stripete ullsokker. Dit kommer nok ikke jeg på en stund! Det er for øvrig ikke målet heller, men jeg synes det er morsomt å se hvor forskjellige vi strikkere er på dette punktet. Jeg kommer nok heller ikke dit at lageret fyller klesskapet, men den eneste grunnen til det er vel at jeg da må finne meg et nytt sted å bo! ;)

Hva gjør du med ditt lager? Måler og veier, eller har du ingen kontroll? Eller generelt lite lagervarer?

De siste julegavene

Fwss-lua ble årets fjorårets julegave fra meg. Jeg la som vanlig ambisjonene relativt lavt, så utenom tantepjokken var det noen venninner som ble vinnerne av hjemmestrikk. Ut fra tilbakemeldingene slo fwss bra an hos jentene, luene passet og ble godt mottatt. Hurra!

Jeg har prøvd meg frem med ulike fellinger og er sannelig ikke helt sikker på hva jeg likte best. Egentlig kunne jeg ønsket en mer skjult felling i toppen, så jeg skal prøve en siste variant på lua til meg selv. På den dyprøde felte jeg rundfelling etter denne fremgangsmåten, mens den hvite er helt etter oppskrifta.

Begge er strikket i garn fra Londonturen i høst, og det gikk med under et 50-grams-hespe per lue. Denne dyprøde varianten (litt fargefeil på bildet over) er strikket med enkel tråd, mens den hvite er strikket med en tråd mohair sammen med alpakkaen. Deilig, mykt og lekkert! Såpass må det bli med såkalt superfin alpakka fra Peru. Kvalitetsbevisst - tja, men billigere enn kjøpe-fwss :)

Oppskriften er igjen fra frk snupp, eneste forskjellen er at jeg la på 10 masker på den dyprøde, sånn i tilfelle pusegarnet skulle ha noe særlig å si for størrelsen.  

Ellers er det fredag igjen snart, og det går i egostrikk her i huset for tiden. En kjole til meg selv, som jeg gleder meg vilt til å bruke! Halvveis nå, og det går relativt fort på tykke pinner. God helg!

Mønster: frk snupps fwss

Garn: Artesano alpaca 4ply, ca 40 g per lue + ca 20 g Drops KidSilk

Størrelse: onesize

Pinner: nr. 3

Ute i den blå timen

Årets julestrikkeprosjekt ble foreviget da vi var nordpå i ferien. Fotolyset der er så som så i mørketida, så da må man bare komme seg opp av senga og ut i riktig tid på døgnet når det er klarvær. MEN vintervær var det i massevis - kanonbra sparke/skøyte/skiføre - og perfekt ramme for julestemninga!

Da det kom et ønske om Marius på senhøsten, satte jeg mamma på saken. Etter hvert ble vi enige om at pjokken trengte både vest og genser. Bor man nordpå er nemlig vinteren lang nok i massevis til å få brukt både ullgensere og ullvester i fleng. Raceren gikk for genser, og jeg valgte vest. Kjempeidé, eller...? 

Sammenlignet med genseren, er vesten riktignok to ermer mindre, men det var et par småting med mønsterstrikket vest som jeg ikke tenkte på i farta. La meg nevne, i tilfelle jeg noen gang glemmer det:

• Mønsterstrikk på vranga, ikke helt min favoritt. Kunne i følge mamma vært unngått om jeg hadde  klippet opp til både hals og ermer i etterkant - mens jeg strikket rundt kun et stykke oppover, og valgte frem-og-tilbake-strikk fra der halskanten begynte. Nuvel, da ble jeg i det minste tryggere på symaskinen og klippingen, og fikk prøvd meg på mønsterstrikk på vranga for første (og siste) gang!
• Sy, klippe opp ermehull og plukke opp til vrangborder. Pirk. Rett og slett. Og ikke minst fryktelig festlig når man allerede er smålei hele greia og det er lille julaften. 
• Belegg på innsiden av ermehullene. Det blir pent om man skjuler sårkanten etter klipping, men det betyr plukke opp og strikke mer når plagget er tilsynelatende ferdig (og det er blitt natt til julaften).
• Trådfesting. Jeg endte opp med en del tråder langs kantene på halsåpningen som måtte festes. Genser med rundfelling etterlater seg muligens en del færre tråder til slutt... 

Et par ting kan jeg dog juble over: 

1. Sluttresultatet ble bra! (...selv om gaven ble fullført først i romjula)
2. Jeg endte opp med intet mer enn en rest på kanskje 30-40 cm isblå minialpakka når alle vrangborder var felt av. PJUH! Litt flaks må man jo ha ;)

Minialpakka er for øvrig godt å strikke med, og plagget blir lett og varmt. Enkelte synes at alpakka stikker, men for en vest som man gjerne har over en tynn langermet greie, bør ikke det bli noe problem. Jeg valgte fargene marine, hvitt og isblått, og strikket i størrelse 4 år til en liten toåring. Kjekt å ha litt å gå på slik at den kan vare i flere sesonger.

Til sist: Et stort jubelrop for raceren, som strikket intet mindre enn 3 Mariusgensere til jul; en i str 4 år og to i str 12-14 år - og det på mindre tid enn det jeg brukte på denne vesten. Jeg hopper etter Wirkola på strikkefronten, det er det ingen tvil om! 

Mønster: Mariusvest (rund hals) fra Marius strikkebok

Garn: Sandnes mini alpakka, 125 g

Størrelse: 4 år

Pinner: nr. 2,5 og 3

I mors restegarnslager

Først: GODT NYTT ÅR! Takk for alle hyggelige besøk, mail og kommentarer i året som har gått. Jeg setter stor pris på å høre fra dere, og gleder meg til et nytt strikkeår med dere alle sammen :)

En mørk novemberkveld ble dette kjøkkensettet sendt til ei god venninne på bursdagen hennes. Grytklutene er heklet på frihand med garn fra mors evige garnlager. Jeg liker den spreke effekten fargene gir og det er absolutt ikke feil sett i oppvask-og-middagslagingssammenheng. Rosa passer denne unge dama helt perfekt, så her var det ingen tvil om hvem som endte opp som mottaker. 

Resteproduksjon = mange trådender. Jeg passet derfor på å hekle inn trådene underveis for å unngå mye trådfesting mot slutten. Resteproduksjon er også lik spenning, men jeg heklet begge grytklutene samtidig for å sikre at stripene ble like. Mottakeren er nemlig ørlitegrann opptatt av symmetri også ;)

Kluten er min favoritt! Paris duger finfint til denne sorten, siden det er mykt og godt i bruk, og et nøste gir en passe stor klut etter min mening. Tversoverstrikket og definitivt et enkelt prosjekt. Siste rest av garnet brukes til oppheng og etterlater seg dermed ingen rester. Voila! Nå kan hverdagene bare komme.