Strikket lanterne

Midt i desember inspirerte Nøstebarn meg med gratisoppskriften på denne strikkede lanternen. Men midt i desember ble det ikke noe av lanternen, annet enn at jeg printet oppskriften ut, la den på vent og la den i tillegg i julestrømpen til mamma, sammen med noe ferdigstrikket og noe i kategorien søtt og spiselig. Mamma fikk ånden over seg en av kveldene i jula, og strikket det fine eksemplaret på bildet over. Hvitt akrylgarn med sølvtråd ble riktig så vakkert, og med et silkebånd i samme farger ble det hele komplett! 

Når juleferien var over fant jeg igjen oppskriften og satte i gang. Mitt første eksemplar ble strikket i merinoull sammen med en tråd mohairgarn fra Pickles. Lagervare begge deler, totalt 14 g! En liten sløyfe måtte på også der. Finfint i dagslys (se bildet under) og enda finere i kveldsmørket :)

Det beste med oppskriften er at du tilpasser størrelsen til det glasset du ønsker å bruke som lykt - ergo blir det akkurat passe stort både i bredde og lengde, bare du har garn nok - hihi :) Når jeg først var i gang hentet jeg frem rester av tretråds merinoull fra Rauma. Og vips ble det født et eksemplar i hvitt også, 17 gram gikk med her. 

Begge lyslyktene er pakket inn og er på vei til sine respektive eiere... Håper de finner et par syltetøyglass å pakke seg rundt - det ble nemlig ikke aktuelt å sende per post ;)

Til slutt kan jeg vise frem en samlig filtkuler som jeg har satt sammen til gryteunderlag - en liten gjentagelse fra tidligere, se her og her. Prinsippet er ekstremt enkelt: et passelig antall (= 16-18) filtkuler, nylontråd, knute - ferdig! Vil man gjøre det mer avansert, kan man følge denne fremgangsmåten. Sistnevnte skal jeg prøve meg på en annen gang :)

Fotografering i -10 grader er ikke særlig festlig, særlig når man ikke har kledd seg for det. Men skal man ha dagslys, så er det bare å gå ut straks man får ånden over seg - selv om dunjakka ikke er på... Derfor kun ett detaljbilde: 

Dere husker denne?

Så mye hadde jeg, omtrent like mye la jeg til, og slik ble det endelige resultatet:

Mamma prøvde den i juleferien og mente at både fargene og passformen passet henne, så da rakk den ikke å komme seg i gaveeska før den reiste nordover som ekstrabursdagsgave med en deilig mørk sjokolade gjemt inni.

Her er et par bilder med en stk januarblek frøken inni og en stk utålmodig kjæreste bak kameraet. Derav et litt halvdårlig resultat hva gjelder lysforhold og bildeskarphet, men det får duge. 

Jeg endret litt på mønsteret; droppet en mønsterrapport og dusk, og satset i stedet på å få en litt kortere baggy lue uten dusk. Med andre ord: "lang lue med dusk" ble til kort lue uten dusk!

Garnet blir deilig mykt etter en liten vask og er omtrent i samme tykkelse som totrådsgarnet fra Nøstebarn, new zealand lammeuld m.fl. Jeg har brukt dobbel tråd her, men likevel gikk det ikke mer enn totalt ca 50 gram. Drøyt garn!

Mønster: 23405 Lang lue med dusk fra Arne & Carlos 96 masker (Dale)
Garn: Holstgarn Supersoft, i fargene Graphite og Aubergine, ca 50 gram
Størrelse: Liten dame
Pinner: Nr. 4,5

Pluviôse i flere eksemplarer

Den siste tida før jul kastet jeg meg over mønsteret på disse herlige pulsvarmerne, inspirert av trinemamma. Det ble i alt 4 stk før julen ble ringt inn, og alle ble gitt bort i julegaver. Kjekke på-tampen-prosjekt!

Jeg brukte Nepal på de mørkeblå både over og under, det ka et stødig og grovt resultat. Det bare måtte bli treknapper som pynt!

De lilla på bildet under er strikket i dobbel mini alpakka, mykere og "løsere i fisken".

De rosa-lilla under er strikket i noe abuelita merino kombinert med silk mohair fra Pickles. Disse ble litt pusete og en liten blomst fikk trå til som pynt her.

Pulsvarmerne strikkes i ett stykke, kun rettstrikk frem og tilbake. Superenkle og perfekt for nybegynnere. De sys sammen til slutt, og man legger inn hull til tommelen et stykke fra kanten. Jeg grublet litt underveis på hvorfor dekorasjonen er plassert ved håndleddet, der man som regel har jakke/genser som vil henge over. Pent er det jo, men muligens klumpete og upraktisk? 

Men; et par av disse er allerede observert i bruk - det liker vi!

Jeg irriterte meg over det dårlige fotolyset underveis, men irritasjonen forsvant fort da jeg løftet blikket og så de nydelige fargene i horisonten. Mørketida er jammen flott også - og da er det greit at fotolyset blir så som så!

Mønster: Pluviôse (gratismønster, ravelry)
Garn: Nepal/MiniAlpakka/Abuelita Merino
Størrelse: Onesize
Pinner: nr. 5

Mariusmønstret ipadtrekk

Ipaden har slått an i mange hjem, og det har også Mariusmønsteret gjort. Jeg falt for det strikkede ipadtrekket i Sandnes sitt Mariushefte og dukket ned i garnlageret i håp om å finne hva-som-helst-annet som kunne erstatte Sisu, som oppskriften foreslo. For meg er Sisu knirkete, klamt og ekkelt å strikke med, så jeg ble meget glad da jeg fant ut at jeg kunne bruke mini alpakka i stedet, en fin erstatning!

I husstanden har vi ikke ipad, så det var ikke så enkelt å få målt seg til riktig størrelse underveis. Jeg strikket derfor etter oppskriften, håpte på det beste, og tok med meg strikketøyet når jeg dro på besøk til ulike ipadinfiserte husstander. (Jepp, mange av dem!) Målingen bekreftet da at trekket kom til å passe pøøørfekt i bredden, så her var det bare å kjøre på. Da jeg kom så langt at jeg skulle felle av i toppen, synes jeg resultatet ble litt "slarkete" når jeg fulgte oppskriften - selv med den heklede kanten til slutt. Mulig det har noe med garnet å gjøre, det er relativt lite elastisitet i alpakkagarn.

Prosjektet ble lagt til side i påvente av gode ideer til å unngå knappen på midten, som førte til at kanten på hver side ble dratt nedover. Ikke pent, slett ikke pent, synes jeg. Jeg tok strikketøyet med på neste strikkekveld i håp om å få gode tips fra jentegjengen. Der kom forslaget om å strikke løpegang og tre en strikk inni. Det ble om ikke perfekt, så ble det i hvert fall mye bedre! Jeg ser at andre har strikket vrangbord øverst, det er nok også bedre enn knappeløsningen, vil jeg tro. 

I ettertid så jeg at jeg kunne strikket et par ekstra cm på trekket, jeg ser at det har en tendens til å dra seg nedover ipaden. Tjaja - man lærer så lenge man lever strikker, jeg får heller huske det til neste gang. Tilbakemeldingen fra mottaker var bra, så da er jeg fornøyd! Det gikk litt fort i svingene i dagene før jul, så det ble ingen bilder med ipad inni. Men i stedet ble det et bilde av trekket "hengt" opp i juletreet (riktignok før treet fikk komme inn og resten av pynten kom på), men det får duge - det var jo tross alt en julegave.

Mønster: Marius trekk til ipad fra Sandnes Tema 29
Garn: Sandnes mini alpakka, ca 60 gram totalt
Størrelse: Ca. 19x24 cm
Pinner: Rundpinne nr. 5

Langtidsmørnet...

Også kalt vellagret! Dette prosjektet har ligget på bunnen av strikkeveska mi. Lenge. Veldig lenge! Det skulle bli en lue til meg selv vinteren 2010, da Arne og Carlos kom ut med sine fine luemønstre. Perfekt fargekombinasjon til min daværende allværsjakke. 

Hva skjedde? Jo, allværsjakka måtte jeg sende inn til leverandøren pga dårlig kvalitet på stoffet. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne hente en ny jakke i nærmeste butikk. Der fikk jeg vite at modellen var gått ut av produksjon og at jeg måtte finne meg en annen modell. Den fine fargen var ikke å oppdrive, og jeg endte opp med en blåfarget jakke. Skivebom, hvis vi tenker fargekombinasjon til den halvferdige lua som jeg hadde gledet meg til å bruke... 

Siden den gang har jeg altså ikke strikket en eneste maske på dette prosjektet. Det skal tydeligvis ikke mer til for å ta motivasjonen fra meg. Jeg har flere ganger vært innom tanken om å rekke opp hele greia og spare garnet til noe annet, uten at jeg noen gang har gjort alvor av tanken. Nå har den påbegynte luen kommet seg opp på stuebordet. Vi er blitt enige om at vi kanskje skal ta opp tråden igjen og innlede et forhold. Så får vi se, da! 

Garnet er fra holstgarn.dk og har et herlig fargespill i seg (ikke riktig så rosa som bildene viser, litt mørkere). Om ikke lua passer til allværsjakka, så kan den jo passe til andre jakker? Og om jeg ikke vil ha lua selv, så vil den kanskje passe fint i gaveeska inntil den perfekte mottaker dukker opp! Kanskje jeg dropper å strikke full lengde, og heller lager den som en baggy lue uten dusk... Fortsettelse følger ;)

And the winner is...

Jeg har trukket ut to heldige lesere fra kommentarfeltet i innlegget under, som får hver sin lille oppmerksomhet fra meg. Disse to er Stine og tantemaraj! Takk for hyggelige kommentarer og for at dere stadig titter innom meg og legger igjen gode ord :) Send adressene deres på mail til synnove86 (a) hotmail.com og plutselig en dag ligger det en overraskelse i postkassa!

Gavene er under produksjon og vil bli vist frem når de når frem til mottakerne. Jeg kan si så mye som at de faller inn under definisjonen hjemmelaget og interiør - resten får være en hemmelighet inntil videre :)

Rundt tall - gibort!

Mamma har strikket klær til nissene. Nissebestefar var ikke til stede da bildet ble tatt.

For kort tid siden ble jeg oppmerksom på at bloggen har rundet 100 følgere via google! Wow - hundre personer som følger med på hva jeg driver med her inne. Og det er bare google-følgerne. Det finnes jo flere måter å følge bloggen på... Også jeg som helst liker å være litt anonym ;) Jaja, når besøkstelleren i tillegg viser over 76 000 sidevisninger, så må det nesten være lov å bli litt smigret - eller hur?!

Bildet under er fra 2007

Jeg startet bloggen mest for å ha et arkiv over hva jeg har strikket og hvilke erfaringer jeg har hatt med garntype, størrelser, garnforbruk og lignende. Jeg begynte nemlig med papirversjonen av et slikt arkiv, men det tok meg ikke lang tid å forstå at det var upraktisk. I tillegg hadde jeg lyst at venner og slektninger som bodde langt unna kunne se hva jeg strikket. Og vips, så var bloggen født!

Bildet under er fra 2008

Arkivdelen er fortsatt aktivt i bruk, jeg søker stadig opp tidligere prosjekter. Hvor mange masker var passelig til en 4-åring? Hvilket garn brukte jeg? Hvordan var oppskriften? For en systematiker som meg er det ypperlig å ha en viss oversikt.

Bildet under er fra 2009

Sakte, men sikkert har folk fra fjern og nær funnet veien inn hit og jeg får stadig hyggelige kommentarer på innleggene mine. Dette er noe jeg setter svært stor pris på! Jeg leser hver eneste kommentar jeg får, og jeg gleder meg over at andre lar seg inspirere av det jeg holder på med. Inspirasjon fra andre blogger er blitt veldig viktig for meg og det er gøy å se at det går andre veien også.

Bildet under er fra 2010

Jeg er faktisk overveldet over alt det positive som eksisterer i håndarbeids-Blogglandia. Her er det flust av hyggelige og positive mennesker som løfter hverandre opp. Vi kommer med gode råd når andre har utfordringer, og er er bare fine ord å lese rundt omkring. De som ikke har noe pent å si, holder ordene for seg selv. Det liker jeg! Jeg føler også at jeg "kjenner" flere av de som leser bloggen min, selv om jeg aldri har møtt noen av dem i virkeligheten. Det er ganske utrolig, men slik er det bare! Vi drar ikke hjem til hverandre, men vi har et innblikk i hva som skjer i hverandres sofakroker likevel ;)

Bildet under er fra 2010

Jeg har aldri stresset med bloggingen, det er noe jeg gjør når jeg har tid og overskudd til det. Jeg skriver ofte innlegg en stund før de publiseres. Har jeg hektiske uker står bloggen nederst på prioriteringslista, selv om pinnene går jevnt og trutt her hjemme. Det er kanskje derfor jeg trives med dette - det er bare kos. Jeg har også lært mye i løpet av disse årene; ikke bare har jeg utviklet meg innen strikkingen, men jeg har også lært litt om fotografering. Det vises forhåpentligvis på bildene i dette innlegget ;)

Bildet under er fra 2011

Det ble mange ord her, og flere av dere skjønner sikkert hvor jeg vil! Jeg har lyst til å gi en takk til dere fine der ute som følger med på meg og mitt. Takken får dere skriftlig her og nå, men jeg vil også gi en mer håndfast takk til de som ønsker å være med på det! Hva jeg trekker ut og hvor mange det blir, har jeg ikke bestemt meg for enda.

Bildet under er fra 2012

Legg inn en kommentar på dette innlegget innen jula ringes inn 24. des kl 17 , jeg utvider fristen og sier innen 31. des (jeg går nemlig ut fra at det er flere enn meg som knapt har besøkt bloggverdenen hittil i jula, og at det vil bli mer tid til det utover i jula). Jeg vil trekke ut en eller flere som får en liten oppmerksomhet. Ekstra gøy er det hvis du sir noe om hvordan og når du oppdaget bloggen min :) Jeg setter pris på at trekningen blir mellom de som er her inne jevnlig - at det ikke er noen som bare ramler innom for å teste vinnerlykken som trekker det lengste strået. Bare en oppfordring ;)

Egostrikk: Nøstebarntunika

2012 har vært egostrikkens år. Hele to plagg til meg selv har det blitt. Ny rekord! Egostrikk kan absolutt anbefales til de som ikke har prøvd seg på det. Du er ikke nødvendigvis garantert suksess, men du vet at du får noe du har ønsket deg, i akkurat det garnet og den fargen du liker aller best. Og det beste av alt: du slipper den evige jakten i klesbutikkene og garnkostnadene utgjør bare en brøkdel av det plagget ville kostet i butikken. Materialprisen på denne herligheten er ikke mer enn 120 kr.

Jeg har endret litt på oppskriften underveis for å få tunikaen helt etter min smak. Jeg ønsket den litt tettere strikket og gikk derfor ned til pinnenr 4,5 samtidig som jeg fulgte oppskriften til str M. Hullraden øverst droppet jeg, det ble vrangbord i stedet. 

Underveis var jeg veldig usikker på hvilke ermer jeg ønsket. Det lå lenge an til korte ermer, men jeg ombestemte meg i siste liten og valgte trekvart i stedet. Veldig fornøyd med det, men det førte til at jeg måtte "ut på bygda" etter mer garn. Ikke lett når man strikker i en utgått farge, men det løste seg takket være ei god venninne :) Før valget ble tatt strikket jeg ferdig resten av plagget, brukte midlertidig opplegg på ermene og gikk rett på raglanfellingen. Etterpå var det bare å plukke opp masker til ermene, strikke oppskriften baklengs, prøve underveis og felle av når lengden var grei.

Alt i alt er jeg super-duper-mega-fornøyd med tunikaen og jeg har allerede brukt den mange ganger! Jeg rakk ikke å fotografere den mens den var rykende fersk - det drøyde ca en måned før jeg (dvs kjæresten) tok kameraet fatt. Straks jeg hadde festet trådene krøp nemlig graderstokken under -10 grader og valgte å bli der i flere uker. Tunikaen var da et selvfølgelig valg, og enda mer nødvendig ble den da vi en dag havnet nede på -26 grader. Selv med trekvarte ermer var ikke dette problematisk. De dagene det er varmere i været en den like god - den blir rett og slett aldri for varm, bare akkurat passelig.

Tunikaen er myk og deilig og føles florlett på kroppen. Den blir definitivt med i kofferten når jeg reiser på juleferie. Og de som har fraktet en julepakket koffert gjennom Norges land, vet at lette og lite volumkrevende plagg har førsteprioritet!

Mønster: Tunika i 2-tråds merinoull #1952 fra Strikk til nøstebarn

Garn: Nøstebarn 2-tråds merinoull, 122 gram, farge 63 Petrol

Størrelse: Ca XS (strikket etter str M, med pinner nr 4,5 i stedet for nr 6)

Pinner: nr 4,5 (3,5 på vrangbordene)

Mørketidsvotter

På null komma svisj kan man trylle frem praktiske og fine votter til aktive barn, fra en lettfattelig oppskrift fra Nøstebarn. Velger du ren ull vil de tove seg i bruk og bli myke, tette og skikkelig varme, men det går fint an å bytte ut garnet i oppskriften - denne gangen gjorde jeg det. Vær da obs på å beregne ekstra garn i forhold til oppgitt garnmengde, da Nøstebarngarnet er svært drøyt og lett i forhold til mange andre garntyper. 

Jeg strikket med garn som er superwashbehandlet, og vottene vil derfor ikke tove seg i bruk. Jeg valgte å følge oppskriften til str 3-5 år og beholdt pinne nr 3,5 hele veien for å få de tettere. Jeg la på litt ekstra lengde på vrangborden for å unngå glippe mellom votter og utedress. Fargene minner meg om himmelen nå i mørketida; fra den mørkeste blå til lys turkis. 

Mammaen ønsket hjemmestrikka votter i marineblått og turkis for å matche utedressen, og jeg håper å ha truffet ganske bra der. Fargene skal forhåpentligvis også være i stand til å kamuflere skitt og sølevann, og når de kan stå av seg selv kan de kastes rett i vaskemaskinen. Kjekt for travle småbarnsforeldre! Det er heller ingen forskjell på høyre- og venstrevotten - praktisk det også hvis småtten viser tendenser til sterk vilje i påkledningsprosessen.

Oppskriften har blitt en favoritt hos meg og med flerfarget garn med relativt korte fargeskift ble det livlige striper uten ekstra tankevirksomhet. Eller jo, systematikere som meg må tenke hardt på å ikke bry seg om stripene vil havne på samme sted på høyre- og venstrevotten... Men sannelig endte de opp med å bli ganske like - selv om det ikke var planen, jeg lover...

Mønster: Rillestrikka vottar #1938 fra Strikk til Nøstebarn

Garn: 7 Veljestä Bröder, totalt 40 gram

Størrelse: ca. 1-2 år

Pinner: nr. 3,5