Selbuvotter til baby

En liten reprise er gjennomført og nå har gutteversjonen av disse babyvottene sett dagens lys. Jeg brukte pinne nr. 3 i stedet for 3,5 for at vottene skal passe bedre til en nyfødt liten novemberpjokk, og ikke en på 9-12 mnd som oppskriften er ment for. Blåfargen gjengis ikke helt som den er i virkeligheten, men bildet nederst til høyre er det som er mest riktig.

Garnet har jeg fått av bestemora mi, som mente at det var litt for fint til at hun skulle bruke det. Så spørs det da, Bestemor, om disse vottene er fine nok? Hos meg er denne oppskriften en av mine absolutte favoritter - jeg synes vottene er så utrolig søte! Og for dere der ute som har opptil flere fulle kurver med garn, så er dette prosjektet å anbefale. Med sine 26 gram inkludert dusker og bånd er det et perfekt garnslankingsprosjekt!

Nå venter gulrotkaka på meg - den lukter ferdig!! Her skal søndagen nytes sammen med kakelystne strikkevenninner :)

Mønster: Traditional Child Mitten
Garn: Robust fra Idena, og litt rester av hvit babyull
Størrelse: Fra nyfødt og oppover
Pinner: 3

Lommetøfler på rundpinne

Det kan dukke opp mye rart når man laster inn bilder, dersom det er lenge siden sist gang man gjorde det. Disse lommetøflene lyste mot meg da jeg i dag plugget kameraet til maskinen, og dermed rykket de frem i køen og havnet foran det som jeg egentlig skulle vise frem i dag ;) 

Forrige gang jeg strikket lommetøfler lovte jeg meg selv å bruke et annet mønster ved en eventuell neste gang. Mønsteret jeg brukte denne gangen er uten montering, og gjør at en kun har to tråder å feste til slutt - genialt! (Såfremt man ikke må bytte tråd underveis, og i tillegg finner på å strikke inn en stripe.. Kremt...) Denne metoden krever at man enten strikker eller masker sammen tøflene på undersiden av "foten". Jeg falt for alternativ 1, men dersom noen vet hvordan man masker sammen ribbestrikk så gi gjerne lyd fra dere, for det vil jeg lære :)

Mønster: "Lat" variant av lommetøfler

Garn: Silke Alpaca fra Garnstudio

Størrelse: Onesize

Pinner: 4

Rutebaggy

Dette mønsteret har jeg lenge hatt lyst til å teste ut, og tidlig i høst ble denne lua gjort ferdig. Mon tro hvorfor det tar så lang tid mellom trådfesting og blogging? Er det flere der ute som er like trege som meg? Ellers er jeg kommet meg tilbake til bloggbar posisjon, etter en heftig flytte- og oppussingsrunde. Nå har vi kommet oss et stykke unna byen, og er sånn høvelig greit på plass her. Ingen bilder er kommet på veggen, og heller ingen gardiner er hengt opp... men nå er i hvert fall bloggen aktiv igjen!

Det gikk utrolig kjapt å strikke denne lua, og jeg likte mønsteret veldig godt. I tillegg er garnet utrolig mykt og deilig, og jeg tør påstå at det er kløfritt her jeg sitter med lua på hodet ;) Lua er en del av en bestilling/gave til ei jente med nydelig mørkebrune øyne, som bor på et rimelig værhardt sted i Nord-Norge og som derfor trenger ei tett og god lue av ullgarn. Hun nærmer seg tenårene, og da er det vel fint med ei lue som kan være litt kul, samtidig som den er praktisk? Ryktene sier at lua blir å passe henne utmerket - vi får vente å se! :)

God helg til alle mine herlige lesere - det er dere som gjør bloggingen så utrolig gøy! :)

Mønster: Glises rute-baggy
Garn: ca. 150 g Alfa i fargene 1088 og 4634
Størrelse: Onesize
Pinner: Nr. 8

En Thermis i halsen

Med den vakre høsten kommer også behovet for litt ekstra varme når man er på farten, noe denne strikkede halsen har til hensikt å bidra med. Og når man passer på å strikke i et supermykt garn er det heller ingen fare for kløe, som for mange er skrekken med hjemmestrikket tøy. Denne halsen er en gave, og da må man jo være ekstra nøye med sånt ;) Nå er det bare å håpe at den passer mottakeren - jeg vet i hvert fall om en mørkebrun vinterjakke den passer veldig godt til!

Jeg vet ikke om jeg blir å bruke garnet Sublime igjen, det ble vel slapt for min del, og jeg ville heller brukt dobbel tråd babyull på en eventuell neste Thermis. Sublime er utrolig mykt og deilig å strikke med, og sikkert fantastisk deilig å ha på.. men det er litt tungt og lite hold i det, og jeg er redd for at det vil sige på sikt.

Halsen er strikket i minste størrelse, men endte opp med å bli enormt vid, faktisk så mye for stor at den ikke kunne argumenteres med å være i størrelse størst heller. Derfor ble min magiske mamma satt på saken, og jammen kunne hun ikke trylle denne gangen også. Etter litt sammenmasking og en runde med symaskinen (for sikkerhets skyld), endret også størrelsen seg veldig mye! Jeg takker igjen, mamma :)  

Mønster: Thermis (ravelry)
Garn: Sublime, 87 gram
Størrelse: Small/medium
Pinner: nr. 4

Bambuskopptue

Nå har jeg prøvd noe nytt - jeg har strikket en kopptue av bambusgarn. Garnet Gjestal Føn består av 70 % bambus og 30 % bomull. Kluten er herlig supermyk og det sies at bambustekstiler blant annet er både antibakteriell, mer miljøvennlig og har bedre oppsugingsevne enn bomull. Vi har noen håndklær av bambus, og de er fantastisk myke selv etter mange vask, så denne kopptua har jeg tro på :)

Anbefalt vasketemperatur er 40 grader, derfor er jeg spent på hvordan kopptua ser ut etter å ha blitt vasket på 60 grader. Her i huset (og hos mottakeren, antar jeg) er det uaktuelt å vaske kopptuer på lav temperatur - det skal jo tross alt bli rent. Derfor: dersom noen av dere lesere vet om bambusgarn som er merket med 60 grader, så må dere si ifra, for det vil jeg ha tak i! ...Først skal jeg bare bruke opp de siste 2 nøstene jeg bare måtte kjøpe... ;)

Et lite minus har jeg oppdaget hittil; garnet var langt fra drøyt. Jeg fikk ikke nok til en hel klut og måtte derfor jukse med litt hvitt på slutten. Det var jo egentlig min egen feil fordi jeg ikke var nær en kjøkkenvekt da jeg økte, og kom derfor et stykke forbi 25 gram før jeg startet fellingen. Pytt sann, det ble jo bare en særegen detalj, eller hur? 

Denne kopptua ble altså en gave, og mottakeren syntes den var altfor fin til å brukes på felleskjøkkenet i kollektivet der hun bor - jeg ble jo riktig sjarmert av å høre det. Nå vurderer hun å flytte, og jeg er sikker på at det er kopptua sin skyld.. hihi ;)

Mønster: Eget

Garn: Gjestal Føn, farge 530 lilla

Størrelse: ca. 22*22cm

Pinner: Var det nr. 4, mon tro...?

Kjøkkenfarget kopptue

Blåfarger er for meg en typisk kjøkkenfarge (kanskje fordi vi lenge har hatt blått på kjøkkenet hjemme?), og derfor måtte jeg bare bruke restene av bomullsgarnet etter ranglen jeg heklet tidligere, på noe nyttig til eget kjøkken. Og når man først har begynt å bruke hjemmestrikkede kopptuer, så er det vanskelig å slutte. De er så utrolig mye bedre enn de man kjøper på butikken, og jeg synes det er litt ekstra koselig å gjøre kjedelige burde-oppgaver ved kjøkkenbenken når jeg har utstyr som gjør meg glad :)

Garnet jeg har brukt, mandarin petit, er utrolig drøyt. Denne kluten veier usle 27 gram, det betyr at jeg fortsatt har rester igjen (til enda en kopptue kanskje?!). Jeg strikket med enkel tråd, men jeg kunne sikkert brukt dobbelt - det går tross alt fortere - men det spørs om den ville blitt like myk og luftig da..? Gjetter jeg riktig så er kluten veldig god i bruk sånn som den er nå, for den kjennes potensielt perfekt ut!

Mønster: Anne-Britt-kluten fra banglamaries blogg
Garn: Sandnes Mandarin Petit, farge mørk blå/lys blå/hvit
Størrelse: ca. 22*22 cm
Pinner: nr. 3

Alle skal få!

Tja... Kanskje ikke alle, men flere skal få! Atter en duskelue er ferdigstilt, trolig den siste i rekken for denne gang. Jeg har fått brukt opp noen gram med babyull på disse luene, og sånt er sjeldent dumt hos en strikker. Jeg satt faktisk igjen med kun få meter av alle 3 nøstene etter sammenmasking, og en skulle tro at dette var iskald beregning, men fakta er at det handler om ren og skjær flaks! Denne gang fikk lua alternative dusker, som etter min mening gjorde den litt ekstra skjønn :) 

Rundt meg ligger en del halvferdige prosjekter, så denne helgas mål må nesten bli å fullføre et par av disse - om ikke flere! Nå er det jo nedskrevet, og sånt forplikter litt mer enn tankene gjør ;) Jeg ønsker dere alle en flott avslutning på uka, nyt høstfargene og den skarpe luften - det er helt nydelig ute nå!!

Mønster: Majas duskelue
Garn: Rester av diverse babyull, 72 g til sammen
Størrelse: 18-24 mnd
Pinner: 4

Husmora taler igjen!

I går kveld kokte jeg plommesyltetøy, eller Emmolp Yøtetlys som det kalles i min familie ;) Da jeg var liten spiste jeg ofte brødskive med plommesyltetøy til kveldsmat. Syltetøyet var riktignok butikkjøpt, men jeg elsket det. Og der jeg satt på tripp-trapp-stolen min var det lite som var mer naturlig enn å lese på etiketten på syltetøyglasset, både forlengs og baklengs, tusenvis av ganger – helt til ordet Emmolp Yøtetlys gled rett inn som en del av det daglige ordforrådet. Ikke aner jeg hvorfor leverandøren i utgangspunktet delte opp ordet, men den dag i dag passer det bare ikke å slå de sammen igjen, til yøtetlysemmolp, som det egentlig skulle blitt baklengs. 

Dette har vi ledd mye av hjemme – spesielt pappa og jeg! Syltetøyet ble etter hvert tatt ut av butikkhyllene (tror jeg?), for det var mange år uten plommesyltetøy i hjemmet og historien stilnet derfor av, helt til jeg fikk servert den hjemmelagde versjonen av syltetøyet da jeg for noen år siden besøkte ei venninne på Jæren. Plommesyltetøyet  ble satt på frokostbordet, og jeg var selvfølgelig i himmelen – jeg hadde vel aldri i mitt liv tenkt at noen kunne ha noe så godt i egen hage. Jeg er riktignok vokst opp på 70 grader nord, der alt utenom rips, solbær, jordbær, poteter og gulrot virker eksotisk...

Nå har vi vært så heldige og fått en pose plommer fra  et trøndersk plommetre som har gitt fangst for første gang i år. Det måtte det jo bli syltetøy av! Jeg googlet etter oppskrift, og slo sammen litt fra hver av de jeg fant – her er i hvert fall fremgangsmåten jeg har brukt:

Emmolp Yøtetlys

1 kg plommer

1 dl vann

2-3 dl sukker

½ pose Jam frysepulver

1 ts kanel (evt. 1 kanelstang – på Rema fikk de ikke inn dette før mot jul)

1 ts vaniljesukker

saften av ½ sitron – (jeg synes det ble litt mye, smak til)

Kok opp alle ingrediensene, og ta bort steinene etter hvert som de flyter opp. La det koke til plommene er ”grøtete” og alle steinene er borte. Her tok hele prosjektet ca. en times tid til sammen. Skjær opp noen skiver ferskt brød, lag litt varm sjokolade og nyt smaken av hjemmelaget emmolp yøtetlys til frokost – det gjør i hvert fall jeg, selv om tripp-trapp-stolen er laangt unna meg!! ;) 

En positiv utfordring

I går sendte jeg av gårde en pakke i posten, en ørliten pakke til noen små i Nepal som trenger varme. For få dager siden utfordret Banglamarie leserne sine til å gi noen en positiv overraskelse. Samtidig reklamerte hun for Nepalteppebloggen, og derfra fikk jeg ideen til hva som skulle bli min positive overraskelse; en lappeteppelapp!

Jeg fant frem noen rester av rent ullgarn og strikket i vei på en lapp som jeg fullførte samme dag og sendte til Banglamaries mamma, som i dag sendte meg en mail og fortalte at hun hadde mottatt lappen. Etter hvert blir den sydd sammen med flere andre lapper og det ferdige teppet blir sendt til sykehuset høyt oppi fjellene i Nepal for å varme nyfødte. Så enkelt, og så positivt!! Kanskje flere der ute har rester av ullgarn og ønsker å bidra til å hjelpe? Her kan dere lese mer om prosjektet!

Bildet ville ikke la seg rotere, jeg orker ikke å krangle med det...

Nå har vi akkurat hørt siste bidrag i kveldens X-faktor, og vi er lamslåtte! Den jenta sang bare helt utrolig nydelig! Pjuh, måtte bare si det! God helg alle - her kokes det plommesyltetøy, brødbakemaskinen går og Senkveld har akkurat begynt. Lykke :)

Liten innsats - stor forandring

I helga som var brukte jeg en kveld til å reparere et par (mildt sagt) utslitte tøfler som lenge hadde skreket til meg fra strikkeveska - helt siden forrige tøffelsesong ble avsluttet, faktisk. De som kjenner meg vet at jeg er storforbruker av ullplagg på beina i de kalde månedene av året, dvs. fra september til mai etter min definisjon ;) Jeg bruker tøfler/ullsokker både natt og dag, og har derfor en lei tendens til å slite ut ganske mange i løpet av en sesong. Vanligvis gir jeg et lass til mamma når jeg ser det minker med hele par, men denne gangen tok jeg faktisk saken i egne hender! :)

I tillegg til nål, garn og pinner trenger du et par hullete "mormors tøfler" - jo verre de ser ut, desto mer festlig er det når de er ferdige!

1. Finn ut hvor det finnes en hel/ikke-utslitt rille, og stikk pinner inn i hver maske. 
2. Ta frem saksa og sett i gang! Alt som befinner seg "under" tøffelen, innenfor pinnene, skal bort. 
3. Grav i garnlageret - der finnes helt sikkert noe restegarn som ligner. Jeg fant et litt skarpere turkisfarget ullgarn, og tok også frem litt svart garn av sterkere sort for å unngå å måtte gjøre den samme jobben neste september ;)
4. Les mønsteret, finn ut hvor du befinner deg - i mitt tilfelle var der igjen 2 rader etter den siste mønsteromgangen, ergo begynte jeg på rad 3. Strikk til mønsteret forteller at nok er nok, og mask eller strikk sammen til slutt.

Og voila, under ser dere er resultatet!!

Hørte jeg noen som sa ekstrem oppussing eller gjenbruk eller garnslanking eller eller eller...? Jeg ble i hvert fall superfornøyd, og innså at jeg kanskje oppfyller bestemorkravene (mangler noen år på baken, da... men det kommer tidsnok har jeg hørt)! Ønsker alle mine fine lesere en finfin dag! Kanskje jeg nå har inspirert noen til å ta tak i et hullete plagg som lenge har gnagd på samvittigheten? :)