Bli-kjent-dag

I løpet av pinsehelga bega jeg meg ut på dypt vann. Jeg møtte frykten i døra, og gjorde unna mitt første ordentlige møte med min symaskin; en Janome Decor Excel 5018. Med et så langt og fancy navn (som jeg ikke forstår særlig mye av) er det vel på sin plass med en forkortelse, eller et kallenavn. Klinger Jane bra? Som i Tarzan and Jane. Eller Anome? Eller Mona? Hva med Emona? Forslag mottas med takk!

Maskinen har jeg arvet av min snille mamma for noen år siden, men den er slett ikke utslitt (heller nokså ny vil jeg si) så det skal ikke stå på utstyret her i gården! Jeg har så smått kjent lysten til å prøve meg på noe veldig veldig enkelt, i den grad det kan være enkelt å gjøre noe man slett ikke kan. Fellesnevneren for mine inspirasjonskilder i bloggverdenen er vel at de har sydd klær i sin ungdom, eller i hvert fall kan legge opp bukser, gardiner eller hva det måtte være. Der skal jeg være ærlig: Jeg kunne ingenting. Ikke litt engang! Og nei, jeg fikk aldri symaskinsertifikatet på barneskolen...

Jeg kjøpte en engelsk brukermanual på nettet (10 $), og da den havnet i innboksen min satte jeg i gang med friskt mot. Beige/kakifarget tråd både over og under var på plass fra før, og jeg så overhodet ingen grunn til å endre på det, selv om tråden strengt tatt burde vært hvit. Jeg måtte faktisk tre i overtråden på nytt, for den var i følge bildene ikke helt på plass. Allerede der klatret jeg høyt på læringskurven, og prøvesyingen viste etter hvert en helt normal søm, både på rettsida og vrangsida av kjærestens gamle t-skjorte! Han nevnte forsiktig at han trodde aldri han hadde sett meg så konsentrert akkurat der, og det kan vel i grunnen stemme ganske bra...

Jeg trådde klampen i bånn og fikk prøvd meg på Pickles sitt mønster på en gavepose. Jeg fikk både festet tråder, sydd sømmer og løpegang og mere til. Litt feilsying ble det og, så jeg fikk testet tålmodigheten på opprekking også. Og dere; alt dette så langt uten hjelp!! Helt til det uunngåelige skjedde - symaskinen kremtet høylydt og hintet til meg at noe var galt. Veldig galt. Det var plutselig tråder i krøll overalt, en god del bannskap kom ut av min munn og jeg skjønte etter hvert at undertråden måtte til pers. Jeg tredde på nytt så godt jeg kunne etter brukermanualen, men det var visst ikke godt nok, for harkingen bare tiltok i styrke. Dermed var det bare en ting å gjøre: slå på tråden til rådgivermammaen, som veiledet meg etter beste evne. Det som viste seg å ha skjedd, var noe så enkelt som at overtråden hadde gått ut av sin riktige bane, så når den ble tredd på nytt var alt i sin skjønneste orden. Fantastisk! Jeg fortsatte på ferden mot en gavepose, og kan vel forsiktig si at jeg nådde målet - om enn ikke riktig så pent som på bildene i oppskriften. Det var vel ca. ingenting som var beint (se bilde under), og jeg skal heller ikke si at jeg er fornøyd med selve resultatet, den fysiske delen av det.

MEN! Jeg har lært å starte, å avslutte, å tre i over- og undertråd, å løfte nåla opp og ned - ja, jeg har rett og slett lært å bruke symaskinen min, om enn på et veldig elementært nivå. Og jeg er slett ikke vettskremt, men jeg har lært at det kan være lurt med ei sysaks, et skjærebrett, et kritt, en skjærekniv og kanskje en linjal også. Jeg har også innsett at startpakken med trådsneller som jeg fikk av mamma må oppdateres med spoler og sytråd i flere farger. For nå er den beige tråden bare centimeter fra å være oppbrukt (flaks!), og jeg har null, niks og nada peiling på hvordan i all verden jeg "fyller" tråd på en spole...

Det betyr vel at læringskurven fortsetter oppover hvis jeg våger meg på et neste møte med min nye venn, ....................... - gi meg ditt navneforslag! :)

Mønster: Gavepose, Pickles

Material: Gammelt IKEA-sengesett i bomull

Energisk farge til ei frøken

En liten bestilling har rukket å bli fullført, sendt, mottatt OG godkjent, og da er det "trygt" å publisere produktet her på bloggen. Man vet jo aldri - det kunne jo blitt totalkræsj fargemessig, eller jeg kunne bommet på størrelse, mønster, pynt eller eller eller... En er ofte selv sin største kritiker, har jeg hørt, og også i dette tilfellet var både mor og datter godt fornøyd med resultatet. Mottaker er ei Nordlandsfrøken, som selv har ringt og takket pent, og som kunne fortelle at pannebåndet kom til å bli mye brukt!

Garnet er et nytt bekjentskap for meg, Duo fra Sandnesgarn, som er en blanding av merinoull og bomull. Mykt og kløfritt er kvaliteter som teller positivt, og det er heller ingen ulempe at garnet er drøyt i bruk. Etter min mening en passelig vår/høst-tykkelse og en fryd å strikke med! Duo er rimelig likt Lerke ut fra det jeg så på garnbutikken, og for meg var det den skarpe fine rødfargen som avgjorde valget mellom disse to.

Note to self: Jeg la opp 17 m med dobbelt garn, og syntes det ble passe fast og fint. I tillegg valgte jeg å strikke første maske, men jeg burde heller løftet den av for å få en jevnere kant. Dette vises ved at det ser litt "slapt og skeivt" ut i liggende posisjon, men er heldigvis ikke synlig i bruk.

Mønster: Ja si det! Inspirasjon: Stinemor
Garn: Duo fra Sandnesgarn, 35 gram
Størrelse: Hodeomkrets ca. 56 cm
Pinner: nr. 5

Keiserens nye klær

Bamsen David har endelig fått seg nye klær, etter ukesvis med spørsmål fra dens eier om når disse lovte klærne egentlig skulle bli ferdige. Gutten hadde nok for lengst glemt at strikketanta fikk frist til sommerferien (som enda er noen uker frem i tid). Han visste nok heller ikke at David er den heldige eier av et sett uproporsjonale armer og føtter, og et hode stort som bare det. Dette vanskeliggjorde oppgaven, og det ble litt opprekking og feilstrikking underveis! En prøveunderbukse strikket etter dukkeklæroppskriftene i boka Brukt på nytt ble mildt sagt litt for liten, og ligger nå nederst i strikkeveska.

Pytt sann - nå er målet nådd, gutten er kulest i gata og tanta er kvitt litt restegarn. Det ferdige antrekket passet bare såvidt, men har heller ikke vært tatt av siden det kom på for første gang. Det må jo være et tegn på at mottakeren er fornøyd. Kompisene diskuterer nå om det kan finnes en strikker i deres familie, for nå er det sannelig ikke særlig kult å ha en bamse ikledd originaltøyet. Og lillebror ønsket seg umiddelbart en slik bamse, sånn at også han kunne ønske strikkaklær.

Tanta smiler og synes dette er nokså festlig, og liker det faktum at disse tredjeklassingene går rundt med hver sin (helt like) bamse som er med på det meste av aktiviteter. Minner meg veldig om mitt forhold til min BabyBorn-dukke Christina, da jeg var på den alderen :) Hun burde nesten vært blogget, for hun har på seg noen nydelige hjemmestrikkede klær som jeg fikk av mamma. Det får vente til en annen gang, for hun ligger godt gjemt i dukkesenga på loftet i barndomshjemmet!

Småsnacks til en nyfødt

En liten gutt kom til verden for kort tid siden, og han måtte selvfølgelig få en velkomstgave! En god lue og et par sokker ble sendt avgårde i full fart, slik at den lille kan bruke plaggene så lenge som mulig. Det er gøy å strikke i nyfødtstørrelse, men jammen vokser de små fort ut av slike herlige miniplagg.

I pakken la jeg også ved en ekstra liten ting, som kan være nyttig når grøtintroduksjonen skal begynne. Jeg har lenge hatt en idé om å strikke smekker, og nå er jeg i gang - dette var gøy! Smekken tåler selvfølgelig å bli vasket på 60 grader, og den kjennes myk og god ut. Jeg brukte dobbelt garn, og resultatet ble jevnt og fint, anbefales virkelig. Rapporter fra de som har erfaring med garnet tilsier at smekken kommer til å holde seg fin og myk lenge - det er positivt! Slike smekker blir det flere av, og garnet er herved blant favorittene! Pynten i hjørnet er en av flere knapper som jeg fikk i bygave en gang min kjære var på reise. Ikke verst av det mannlige kjønn å dra på Panduro for å kjøpe gaver?! Han har virkelig skjønt det ;)

Mønster: Nøstebarns babylue #1904, div. sokkemønster, smekke fra Myk start
Garn: 33 g Robust fra Idena, 16 g finsk sokkegarn, 34 g Cotton 8/4 fra Stoff og Stil
Størrelse: Nyfødt
Pinner: Nr. 2.5, 3 og 4

Lyst på vafler?

Enda en bursdagsgave er trygt i havn hos en jubilerende mottaker høyt oppe i nord. Brorens kjæreste ytret sitt bursdagsønske rundt påsketider, mens jeg strikket på forrige vaffelprosjekt. Denne lua ble sendt et sted der 17. mai-feiringen ble en sur opplevelse som endte med 1 cm snødybde utpå kvelden, så det er slett ikke sikkert at gaven trenger å vente til høsten før den blir brukt...

Fargevalget på lua er hennes eget, noe jeg som gavegiver synes er helt supert! Med så konkrete ønsker slipper jeg å gruble på hva jeg skal gi og hvilken farge som kan passe, og mottaker er sikret en gave hun virkelig liker - en skikkelig vinn-vinn-situasjon! Nå begynner jeg riktignok å bli sånn noenlunde lei disse vaflene, men det er fortsatt en viss fare for at det dukker opp flere ettersom dette så langt er en god kandidat for luefavoritt hos meg. Dog kan jeg love at det ikke er en umiddelbar plan :)

Mønster: Vaffellue fra Pickles
Garn: Freestyle
Størrelse: Onesize
Pinner: 3,5

Morgenstund

Et lite stemningsbilde fra en særdeles herlig helgemorgen. Midt i hverdagen er det lov å drømme seg tilbake til fridagene, og etter min mening er det lite som kan konkurrere med morgensol på balkongen, fuglekvitter, et nystartet strikkeprosjekt, en sovende kjæreste og friske blomster på frokostbordet en søndag morgen... Slike små stunder helt for meg selv, før resten av "verden" våkner til liv, er gull verdt!

Observante strikkere ser nok at det er et perlestrikket pannebånd som er på pinnene. Inspirert av Stinemor, selvfølgelig, som har produsert store mengder pannebånd før påske i år ;) Praktisk vår/høstplagg når lua er litt for varm, og lufta likevel er litt kald!

Vil du værra med så heng på!

Som dere kan se av bildet over har ikke jeg konvertert til den nye generasjonen mobiltelefon, der man toucher og skyver for ikke bare å ringe eller sende sms, men også for å surfe på nett, lytte til musikk, bruke GPS, diverse apps og mere til. Jeg sverger til de håndfaste taster, og synes min lille flate er helt super, og jeg gjør ikke annet enn å ringe eller sende meldinger! Likevel har jeg kommet dithen at jeg har forståelse for at mange andre har gått et steg videre, og når min trofaste telefon en gang takker for seg så ender det vel med at også jeg går til anskaffelse av "en slik en". (Den tid, den sorg...)

MEN, jeg følger da litt med selv om det ikke helt virker sånn, så jeg har forstått at bruken av internett via mobil eller nettbrett i hvert fall ikke kommer til å avta nå fremover. Og tanken har slått meg at kanskje noen av leserne mine allerede sverger til utstrakt bruk av den O'store pad eller phone, eller andre typer trykkfølsomme duppedingser? Til dere kan jeg nå komme med en gladnyhet:

Bloggen min kan nå vises i en mobil- og nettbrettvennlig versjon!

Til dere som fortsatt sverger til datamaskinen og tenker Hjeeelp!: don't worry, be happy! ...Dette påvirker ikke dere :)

Og til de av dere som i likhet med meg tenker Jøss, dette var smart, (og som også bruker blogger/blogspot), ta en titt på denne bloggen, som viser hvordan man får til dette. Jeg har selv gjort en test via kjentfolks Ipad, og jeg må jo si at det fungerer faktisk helt supert :)

Repetisjonsvafler

"Har lest på bloggen. Å du dæven han steike for ei stilig lua! Ei sånn sku æ hatt."

Dette er et rimelig presist gjengitt sitat fra en sms svigermor sendte meg da jeg postet forrige vaffellue. En Vesterålings følelser i tekstform ble av meg tolket som et bursdagsønske. Jeg var rask med å handle inn garn til neste vaffelprosjekt, og nå er det fullført, sendt og mottatt.

Grått passer ikke "freske" svigermødre, så hun måtte få lua i en sprekere farge. Jeg tror jeg traff ganske bra, for jeg har fått opptil flere signaler om at den vil bli mye brukt. Sånt liker en strikker å høre :) Igjen har jeg gjort endringer fra det opprinnelige mønsteret; pinne nr. 3,5 og enkel tråd Freestyle er en kombinasjon jeg er veldig fornøyd med, og én mønsterrapport mindre enn oppskriften anbefalte ga en lue som er tøyelig og som passer de fleste hoder.

Dette strikkeprosjektet har vært med på diverse flyturer, og passer fint som reisestrikk når man har lært mønsteret utenat. Den ukjente sidemannen fulgte nøye med underveis, og en flyvert lurte på om det skulle bli en genser. Jeg har også observert kjæresten med lange blikk, og fått følgende kommentar "Ååå, er det så enkelt?! Det er jo bare rett og vrang og den snurringen der - det kan jo til og med jeg klare!", så jeg tror jeg konkluderer med at mønsteret fenger også det mannlige kjønn. Det er moro, det!

Mønster: Vaffellue fra Pickles
Garn: Freestyle fra Dalegarn
Størrelse: Onesize
Pinner: 3,5

Småstrikk i bomull

Atter en Banglamarieklut har blitt produsert her hos meg - trenger jeg å si at mønsteret topper favorittlista av kopptueoppskrifter? Denne gangen strikket jeg med et nytt garnbekjentskap; Cotton 8/4 fra Stoff og Stil, som får positiv kritikk herfra. Garnet var billig, mykt og ikke minst drøyt; kun et halvt nøste gikk med til en klut. Det er vel på høyde med Mandarin Petit kanskje? Veldig likt sier i hvert fall hukommelsen min...

Ettersom kopptua ble gitt som venninnebursdagsgave har jeg dessverre lite å si om erfaringene med selve bruken. Det kan kanskje mottakeren selv si noe om, jeg vet at hun kan finne på å snike seg innom her i blant ;) Uansett; med et så billig garn i så herlige vårfarger som på bildet under, kunne jeg rett og slett ikke kjøpe bare ett nøste, og dermed kan jeg skaffe meg erfaringen selv hvis jeg ønsker det! Småstrikk som dette er nemlig fin reisestrikk, sommerstrikk, tv-strikk, besøksstrikk, eller hvis man av andre grunner bare ønsker å strikke uten å måtte tenke underveis. Jeg har minst 2 ideer utenom kopptue, og de blir nok realisert i løpet av sommeren tenker jeg!

Mønster: Banglamariekluten

Garn: 25 g Cotton 8/4 fra Stoff og Stil

Størrelse: Passelig? 20*20 cm?

Pinner: nr. 3

Hyttegaver og gavelager

I min familie florerer det av snille tanter og onkler, og hver av dem har koselige hytter med åpen-dør-policy. Vi har mange ganger "sjekket inn" når eierne selv ikke har vært til stede, og det er ikke langt mellom middagsinvitasjoner når de selv er på hytta. Og dersom det er slik at man bare dumper tilfeldig og uventet innom på besøk, så er det heller ikke uvanlig at det pågår grilling eller andre spiserier - og da tar det kort tid før man selv sitter midt i matfesten!

Hjerterom fortjener litt oppmerksomhet, og hyttepåske + ruskevær + basselusker = mor&datter-stund med kreative utfall. Koselig! Jeg koser meg med å bruke litt tid på å lage noe som jeg selv synes passer fint inn hos mottakeren. Og skal man tro tilbakemeldingene jeg fikk, så var de respektive hytteeierne nokså fornøyde med påskegavene.

Tante Lilla liker å følge trender, og er mildt sagt opptatt av at ting skal matche - også på hytta! Lekkert er det, og denne bordskåneren er tenkt å matche den lilla stilen hun har valgt:

Tante Påske er nærmeste hyttenabo og har en tradisjonell og koselig hyttestil. Hun har en del rødt på hytta si og denne bordskåneren i rødlige og friske farger, som samtidig kan fungere som påskepynt, passer nok bra:

Onkel Middag er en racer på matlaging, og har en hel skokk med sultne barn, svigerbarn og barnebarn. Likevel er det alltids plass til flere rundt hans bord, og enhver skal kunne finne noe som passer sin smak - denne bordskåneren representerer mangfoldet rundt matfatet!

Tante Gudmor har for kort tid siden ferdigstilt rehabiliteringen, og er nok klar for å sette sitt eget preg på hytta si. Hun fikk en av bordskånerne fra forrige "kolleksjon", det samme gjorde vår egen hytte. Disse kan dere se her.

Fortsatt hadde jeg noen filtkuler igjen, og disse ble til på null komma svisj en fredags ettermiddag og havner nok på gavelageret. Den nederste har mamma laget, så den beholder jeg nok selv :) Hvilken er din favoritt?!

Og dere: tusen takk for hyggelige kommentarer som stadig dumper inn i innboksen. Det er like koselig hver eneste gang, og dere gjør meg så glad! ♥